Også denne gangen vil jeg anbefale å lese et lite utdrag fra boken, funnet via Theorins hjemmeside.
Fra bokens bakside har jeg sakset dette:
Når den kraftige stormen som kalles fokk, feier inn over Öland, gjør man best i å holde seg innendørs. Fokket kommer fra nord med snø og kulde, og trekker alt med seg på sin vei.
Den tidligere fyrvokterboligen Åludden gård med sine to fyrtårn har stått tom i mange år da Katrine og Joakim Westin fra Stockholm kjøper eiendommen. Husene er bygd av tømmer fra et skip som forliste i 1846, og ryktet vil ha det til at det nordre fyret bare lyser natten før noen skal dø.
Ekteparet Westin, som har to små barn har pusset opp boliger før og er ikke det minste overtroiske. Men utpå høsten får de høre en gammel historie om at gården hver jul får besøk av de døde.
Selv opplever jeg Nattefokk som svært mye mer ubehagelig enn Skumringstimen. Kanskje er det fordi det er vel så mye en spøkelsesfortelling som en kriminalroman. Som de nær meg vet godt er jeg ikke akkurat den modigste i mørket og selv om jeg ikke tror på spøkelser er jeg sikker på at de er der når mørket kryper innpå. Forresten trenger det ikke være så mørkt, heller…
Også denne gangen er Theorins språkføring lavmælt. Det er med på å understreke følelsen av at det overnaturlige er rett utenfor vårt synsfelt, men like fullt tilstede. Sorg er også denne gangen sentralt tema og alle(?) løse tråder samles i fokket på Åludden gård på julaften.
Gerlof Davidsson spør kanskje du? Er han med? Jo da, i like stor grad som i forrige bok og gir en solid følelese av autensitet, historisk forankring og at det overnaturlige egentlig er en helt naturlig del av livet og naturen.
Video med Theorin om de to første bøkene fra Öland:
Theorin om Ölandskvartetten:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar