En rystende, rå og imponerende debut

Det er dessverre svært lenge siden jeg har skrevet noe her, noe jeg beklager på det aller sterkeste. Jeg skal alltids kunne komme med noen årsaksforklaringer til dette, så som mye på jobb, oppussing osv. Men like viktig er det nok at jeg har hatt en aldri så liten lesesperre. Jeg har hørt om forfattere og skribenters skrivesperre, men her har altså lesesperren vist seg i all sin prakt. Tror Tiller med sin Innsirkling har noe av skylda, for etter at jeg leste den på nytt har jeg brukt mye tid på denne. Mange tanker og refleksjoner, samt at den boka er så bra at man nesten blir litt redd for å begynne på Innsirkling 2 eller en hvilken som helst annen bok.

Like fullt, her sitter jeg altså og skriver igjen. Og det som har reddet meg ut av lesesperren er lyrikken, som så mange ganger tidligere. Olav H. Hauge er selvfølgelig en favoritt, en som gir meg nye overraskelser og ideer hver gang jeg åpner hans samlede. Det trengs vel bare å nevne ”Din veg” og ”Mange års røynsle med pil og boge” så tror jeg dere forstår hva jeg tenker på. Videre har så ulike lyrikere som Bertrand Besigye (Og du dør så langsomt at du tror du lever), Gunvor Hofmo (Samlede dikt), Georg Johannesen (Dikt), Lars Saabye Christensen (Etter mesterskapet), Frode Grytten (Norge og andre dikt) og ikke minst Niels Fredrik Dahl (Norsholmen) hjulpet meg godt med både melankoli, humor og nye tanker.



Men det er altså ikke disse som er viktigst i denne sammenhengen. For jeg har nemlig blitt både rystet og imponert av en lyrikkdebutant. Og ikke en hvilken som helst debutant, men noe så usannsynlig (?) som en straffedømt 24-åring. En uten annen utdannelse enn livets svært så harde skole. Og det er resultatet av denne læringa som danner bakteppet når John Mangler debuterer med samlinga Isola. Isola blir best beskrevet med forfatterens egne ord:

Hva er denne boka?

Den er ting jeg har skrevet på iso.

Hva er iso?

Iso er isolasjon. Når du bryter eller
blir beskyldt for å bryte reglene i fengselet
blir du sendt til isolasjonsavdelingen
som utgjør fengselet i fengselet.

John Mangler sitter altså i fengsel, i Ringerike fengsel, men jeg vet ikke for hvilken forseelse. Det er heller ikke så interessant. Det som er interessant er at CappelenDamm har våget å utgi boka, da det kan være vanskelig med tekster som har en såpass stor risiko i seg, for dette kunne fort blitt et skikkelig magaplask. Men den gang ei. Jeg finner tekster her med stor litterær autoritet, med intensitet, med lys og mørke i seg. På samme tid. Dette er innsikt i et liv jeg ikke har vært i nærheten av. Og bare så det er sagt; John Mangler er et pseudonym.

Sjelden leser jeg en lyrikksamling jeg ikke klarer å legge fra meg underveis. Slik var det med Isola. Ikke alt her er av like høy kvalitet, men alt er intenst. Best er Mangler når han skriver om hvordan det er på Isola. Ikke like godt er det når han forsøker å kommunisere med store filosofer og lyrikere.

Mangler har, sikkert i samråd med forlaget, valgt å gi tekstene et visuelt preg av fortsatt å være skrevet rett inn i en notatbok, med bruk av ulike skrifttyper, leken språklig "koreografi" og innstikk av formelle brev og vedtak gjort rundt Mangler på innsida. Veldig bra!

Jeg håper virkelig at Mangler fortsetter å skrive - og jeg håper også at han når ut til en stor leserskare. Han bør definitivt brukes i skoleverket til analyse, samtale. Boka oser av tverrfaglighet!

Takk, John Mangler. Du har fått meg inn på lesersporet igjen.

Denne boka håper jeg du har lyst til å lese. Kos dere med en ny spennende og til dels egenartet lyrikkstemme, folkens.

Kjøpe? Bør jo kunne finnes i enhver velassortert bokhandel etter min oppfatning. Er den ikke der, kan den selvfølgelig kjøpes på nett, f.eks. hos Capris.no for kr. 200,- (veil. kr. 229,-).

De ingen savner – Eystein Hanssen

Oslopolitiet har gjennom Eystein Hanssens debut fått en ny superheltinne – Elisabeth “Elli” Sunee Rathke. Elli er halvt thai og halvt norsk, har sort belte i karate, men ikke like god skytter, egenrådig og dedikert i jobben. Med andre ord mye som ligger til rette for en typisk krim – for er ikke alle de litterære krimheltene litt annerledes?

Undertegnede har ingen forutsetning for å mene verken det ene eller det andre om hvor sannsynlig tegningen av en politietterforsker i krim er. Kan hende er Elli like nært sannheten som disse trettenpådusinet forfyllete, samlivsdestruktive etterforskerne á la Harry Hole, John Rebus o.l. Og i så måte er Rathke et forfriskende pust, da hun fremstår som svært så sunn og smart. Og med den samme uovertrufne intuisjonen som vi har funnet hos så mange litterære kriminalhelter før. Likevel får jeg en viss overnaturlig superheltfølelse der Rathke er ute og jakter kriminelle kun timer etter at hun er innlagt etter hjernerystelse m.v.

Boken innledes med at ei ung, identitetsløs jente blir funnet død, liggende naken på Gamlebyen gravlund med lukt av terpentin og med en kanyle i armen. Mye kan tyde på en overdose, men det viser seg raskt å være et drap (selvfølgelig). Dette er starten på en morderjakt som er svært så krevende – og jeg røper nok ikke for mye når jeg forteller at flere jenter etterhvert blir funnet. Det kommer tidlig for en dag at dødsfallet/-ene har lenker til et traffickingnettverk og prostitusjon med svært unge jenter, men utover det har politiet svært få spor.

En intens og livstruende jakt begynner for Elli og hennes kollegaer…

Tenkte ikke å røpe så mye mer, for den som har lyst til å lese boka selv. Og joda, boka er spennende den. Lettlest og med driv i handlingen. Likevel er det noe her som gjør at jeg ikke er superentusiastisk. Kanskje er det hennes nye kollega, Jan Nereng, som er overført fra lensmannskontoret på Dokka? Som sammenlikner narkotika med hjemmebrent? Og som gjør klønete mentale notater om at det ikke heter hore eller knarker, men prostituert og narkoman. Eller er det at dialogene kan oppleves som konstruerte og “styltete”?

Som sagt, jeg vet ikke hva det er. Men bevares, boka er spennende nok og jeg holdt pusten gjennom enkelte sider. Absolutt godkjent, Hanssen, og kanskje opptakten til det som kan bli en ny politiserie i bok-Norge. Blir fint å følge videre, tror jeg, når debuten er unnagjort og Hanssen får ryddet litt opp i språk og typer.

Boka er utgitt på Vigmostad & Bjørke, som gjør en forbilledlig satsing på norsk skjønnlitteratur. Bokas veiledende pris er kr. 349,-, men kan kjøpes til kr. 305,- fra capris.no.