Kjære bokvenner.
Jeg er en bokblogger. En som liker å formidle hva jeg leser og hva jeg liker ved det jeg leser. En som leser mye, mye forskjellig og som gjerne vil at andre også leser. Mye.
Dette er hva jeg er, i hvert fall i blogghjørnet mitt. Selv om jeg ofte er frustrert over at jeg får lest for lite, leser jeg nok vesentlig mer enn de fleste jeg omgås til daglig. Så jo, store deler av min fritid går med til å lese bøker, blogge om bøker, lese om bøker, surfe på nettbutikker med bøker, gå i bokhandel eller sitte på kafé, buss eller trikk og forsøke å finne ut hvilke bøker mine omgivelser er opptatt av.
På denne bloggen kaster jeg ut mine tanker om bøkene, ikke alltid like gjennomtenkt, men som et slags eget barometer på bokfronten. Hva liker jeg og hvorfor. Og kanskje det kan inspirere noen til å lese nettopp disse bøkene og også gi meg en tilbakemelding om hva de synes. Eller enda bedre; komme med anbefalinger tilbake. Derfor har jeg ikke lyst til å definere bloggingen min som litteraturkritikk. Eller kanskje jeg skal si at det jeg skriver definitivt ikke er litteraturkritikk. I alle fall ikke i den form den fremkommer i i dagspressen. Jeg følger få eller ingen av formkravene listet opp i Wandrups anmelderskole. Svært lite av det jeg blogger om henges på litteraturhistoriske knagger. Dette er rett og slett gladblogging. Jeg ser ingen grunn til å bruke verken din eller min tid til å skrive om bøker jeg ikke liker. Men diskutere bøker gjør jeg gjerne, både de jeg liker og de som ikke havner øverst på rangstigen. Dette gjør jeg da gjerne på f.eks. bokelskere.no.
Årsaken til at jeg søker innspill, eller hjelp om du vil, er følgende:
For noen tid tilbake fikk jeg en henvendelse fra Den norske Forfatterforenings leder, hvor hun spør om jeg kan tenke meg å delta i en samtale under foreningens medlemsmøte i november. Samtalen skal dreie seg om litteraturkritikk i den offentlige samtalen, eller noe mer utfyllende (hentet fra foreningens invitasjon til medlemmene):
Forfattere og kritikere klager over at dagspressen ikke tar litteraturkritikken seriøst, og at avisene ikke ønsker seg annet enn korte forbrukerveiledninger. Men følger forfatterne og kritikerne med i timen? Er det litterære feltet i ferd med å endre seg radikalt uten at forfatterne forstår hva som skjer?
Eplekjekk som jeg er svarte jeg etter noe betenkningstid ja til forespørselen. Så nå skal jeg altså sitte i panel med kulturredaktør i Dagbladet, Jo Randen, bokredaktør i Klassekampen, Karin Haugen og en av norges mest leste bloggere Ida Jackson. Hvorfor jeg ble spurt blant alle de eminente bokbloggere som finnes der ute står for meg som et under, men det kan selvfølgelig ha med min bokhandlerbakgrunn å gjøre. Noe vet jeg jo om hva en anmeldelse kan gjøre med en bok i omsetningsforstand. Videre vet jeg noe om hva blogger, bokelskere.no, Facebook, Twitter etc. bidrar med i diskusjonen om litteratur generelt og enkeltbøker spesielt.
Derfor. Hva er dine synspunkt på dette? Er bloggene en viktig tilvekst til litteraturkritikken? Er det andre forum som gjelder? Send meg dine tanker, så snakker jeg for flere av oss om et par uker. Og så trenger jeg kanskje ikke grue meg så mye.
Takk!
Mvh. Bjerkestrand
PS. Jeg lover å skrive en liten melding om hvordan samtalen forløp.
