fredag 19. november 2010

Lite blogging – mye litteratur

Den siste tiden har det blitt lite blogging for Bjerkestrands vedkommende. Mye annet som stjeler tid, så som dagjobben, oppussing og andre hverdagsaktiviteter. Likevel blir tiden til en viss grad fylt med litteratur. Mye blir lest, slik som Flamme forlags boksingler, lyrikk, Tillers Innsirkling 2, noveller av Tao Lin m.v. Det meste av dette skal med tid og stunder få sin svært så velfortjente omtale her på mitt hjørne av verden.

Anne Oterholm. Bilde lånt fra www.litteraturhuset.noLitteraturopplevelser i fleng har det også blitt utover det rent lesemessige. En svært fin samtale med tittelen Fedrar og søner fant sted på Litteraturhuset mellom forfatterne Anne Oterholm, Christian Refsum og DNs Bjørn Gabrielsen,  Fint, lunt og flott om sin egen og den andres bok og om foreldre/barn-relasjoner m.v. Og fabelaktig ledet av Gabrielsen. Jeg skal innrømme at jeg verken har lest Oterholms eller Refsums bok, men de er nå på lista over de som skal leses. For dette var en fin opplevelse. Svært fin.

Carl Frode Tiller - Bilde lånt fra www.litteraturhuset.noUken etter gikk også turen til Wergelandsveien, denne gangen til samtalen mellom Carl Frode Tiller og Annette Orre. Tittel? Historia om David, selvfølgelig. For en som i disse dager lever i Tillers verden med alle historiene som sirkler inn David, var det en fryd å høre samtalen. At denne ble opplevd i kompaniskap med storebror var i tillegg en stor bonus.

Uken etter ble den litterære opplevelsen av en annen karakter. Da Sigrid Moldestad - Bilde lånt fra www.myspace.com/sigridmoldestadstod konsert på plakaten, på Riksscenen – scenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Sigrid Moldestad med musikere serverte herlige låter, fantastisk innpakket i smakfulle arrangement som fremhevet utrolige fine tekster. Tekster av Jakob Sande, Robert Burns (gjendiktet av Johannes Gjerdåker) og av Moldestad selv. At Moldestad denne kvelden i tillegg hadde invitert Gjerdåker til en samtale om tekstene og Burns, gjorde kvelden til noe utenom den jevne konsertopplevelse. Litteratur der også, altså.

Utover dette har all ledig tid gått med til å gruble over litteratur og dens vesen. Over litteraturblogger og litteraturkritikk for øvrig og disses samspill. Over de ulike kanaler, plattofrmer og media for litteratursamtale. Dette har sin naturlige sammenheng med samtalen jeg skal delta i i morgen. Mer om denne når det er unnagjort, men jeg har jo skrevet litt om det tidligere. Har gjort meg en side med notater og tanker, slik at jeg har noe å ta utgangspunkt i. Kjenner på den skrekkblandete fryden nå, men det er vel bare slik det skal være.

Som sagt, jeg skriver mer i morgen, når nerver, tanker og følelser har lagt seg i stabilt sideleie.

søndag 7. november 2010

Bill.mrk. Innspill søkes

Kjære bokvenner.

Jeg er en bokblogger. En som liker å formidle hva jeg leser og hva jeg liker ved det jeg leser. En som leser mye, mye forskjellig og som gjerne vil at andre også leser. Mye.

Dette er hva jeg er, i hvert fall i blogghjørnet mitt. Selv om jeg ofte er frustrert over at jeg får lest for lite, leser jeg nok vesentlig mer enn de fleste jeg omgås til daglig. Så jo, store deler av min fritid går med til å lese bøker, blogge om bøker, lese om bøker, surfe på nettbutikker med bøker, gå i bokhandel eller sitte på kafé, buss eller trikk og forsøke å finne ut hvilke bøker mine omgivelser er opptatt av.

På denne bloggen kaster jeg ut mine tanker om bøkene, ikke alltid like gjennomtenkt, men som et slags eget barometer på bokfronten. Hva liker jeg og hvorfor. Og kanskje det kan inspirere noen til å lese nettopp disse bøkene og også gi meg en tilbakemelding om hva de synes. Eller enda bedre; komme med anbefalinger tilbake. Derfor har jeg ikke lyst til å definere bloggingen min som litteraturkritikk. Eller kanskje jeg skal si at det jeg skriver definitivt ikke er litteraturkritikk. I alle fall ikke i den form den fremkommer i i dagspressen. Jeg følger få eller ingen av formkravene listet opp i Wandrups anmelderskole. Svært lite av det jeg blogger om henges på litteraturhistoriske knagger. Dette er rett og slett gladblogging. Jeg ser ingen grunn til å bruke verken din eller min tid til å skrive om bøker jeg ikke liker. Men diskutere bøker gjør jeg gjerne, både de jeg liker og de som ikke havner øverst på rangstigen. Dette gjør jeg da gjerne på f.eks. bokelskere.no.

Årsaken til at jeg søker innspill, eller hjelp om du vil, er følgende:

For noen tid tilbake fikk jeg en henvendelse fra Den norske Forfatterforenings leder, hvor hun spør om jeg kan tenke meg å delta i en samtale under foreningens medlemsmøte i november. Samtalen skal dreie seg om litteraturkritikk i den offentlige samtalen, eller noe mer utfyllende (hentet fra foreningens invitasjon til medlemmene):

Forfattere og kritikere klager over at dagspressen ikke tar litteraturkritikken seriøst, og at avisene ikke ønsker seg annet enn korte forbrukerveiledninger. Men følger forfatterne og kritikerne med i timen? Er det litterære feltet i ferd med å endre seg radikalt uten at forfatterne forstår hva som skjer?

Eplekjekk som jeg er svarte jeg etter noe betenkningstid ja til forespørselen. Så nå skal jeg altså sitte i panel med kulturredaktør i Dagbladet, Jo Randen, bokredaktør i Klassekampen, Karin Haugen og en av norges mest leste bloggere Ida Jackson. Hvorfor jeg ble spurt blant alle de eminente bokbloggere som finnes der ute står for meg som et under, men det kan selvfølgelig ha med min bokhandlerbakgrunn å gjøre. Noe vet jeg jo om hva en anmeldelse kan gjøre med en bok i omsetningsforstand. Videre vet jeg noe om hva blogger, bokelskere.no, Facebook, Twitter etc. bidrar med i diskusjonen om litteratur generelt og enkeltbøker spesielt.

Derfor. Hva er dine synspunkt på dette? Er bloggene en viktig tilvekst til litteraturkritikken? Er det andre forum som gjelder? Send meg dine tanker, så snakker jeg for flere av oss om et par uker. Og så trenger jeg kanskje ikke grue meg så mye.

Takk!

Mvh. Bjerkestrand

PS. Jeg lover å skrive en liten melding om hvordan samtalen forløp.

Langsom lesing – gode stunder

Den siste tida har jeg lest langsommere enn normalt. Langsommere, grundigere og med mer rom for refleksjon og ettertanke. Nå vil de som kjenner meg kanskje hevde at jeg forsøker å skryte på meg egenskaper og evner jeg ikke har, så som nevnte refleksjon og ettertanke. Det får stå sin prøve. For det er altså slik jeg har lest de siste to ukene. To uker viet primært ei bok. Attpåtil ei bok jeg har lest tidligere.

Forrige gang boka ble lest var ved utgivelse i 2007, og da ble den lest relativt raskt. Denne gangen brukte jeg som nevnt lengre tid – og det var det virkelig verdt. Også første gang var jeg svært imponert og overveldet, men denne gangen sitter jeg tilbake med stor beundring i tillegg. Beundring over forfattervirket, over innsikten i menneskesinnet og dets irrganger, over måter å turnere språket på og over det modige i å utbasunere et flerbindsverk ved utgivelse av første roman. De finnes som har gått i den fella tidligere, og fortsatt blir hjemsøkt av spørsmålet om når den andre boka kommer (les: Erik Fosnes Hansen).

Pocketutgave, Aschehoug & Co. Kr. 149,-Å skrive om Carl Frode Tillers Innsirkling opplever jeg som en utfordring. En bloggpost kan ikke yte boka og prosjektet rettferdighet – i alle fall ikke språklig. Og så er den jo til gangs omtalt i alle media tidligere. I tillegg er jeg redd for å stjele noen av Tillers egne fraser om prosjektet etter at jeg hørte han i strålende samtale med Annette Orre på Litteraturhuset i forbindelse med Innsirkling 2 (2010). Men prosjektet fortjener enda en omtale og anbefaling, da det er noe av det bedre som har skjedd norsk litteratur de senere år.

I Innsirkling møter vi David, eller egentlig møter vi personer som kjenner eller har kjent David. David møter vi primært gjennom ei avisannonse med bilde av en mann og følgende tekst:

Kjenner du denne mannen?
Han har mistet hukommelsen og trenger hjelp til å finne ut hvem han er. Kontakt nevrologisk@nevrologisk.org for nærmere informasjon.

Gjennom boka er det tre personer som svarer på annonsen, og som skriver brev til David og forteller sin versjon av felles opplevelser. Jon, Davids venn fra oppveksten, er en musiker på vei utenfor stupet med store vanskeligheter med å omgås folk på en ok måte. Silje, ei venninne og kjæreste fra samme tida som Jon, med et samlivsbrudd på trappene. Arvid, presten og stefaren som ligger for døden med kreft og endelig finner noen å bry seg om utover seg selv og egen misære.

Personenes motivasjon for å skrive er ikke alltid like enkel å forstå. Det kan se ut til at de er vel så opptatt av å fortelle om sitt eget liv som om David. De griper anledningen til å skrive sin egen historie, og samtidig blir Davids historie sirklet inn.

Det er noe med Tillers grep om den menneskelige misære og mellommenneskelig dysfunksjonalitet som tiltaler meg. Hans til tider sorte humor og tilsynelatende psykologiske innsikt er uslåelig. Språket er presist, rikt og spennende. Her er det overraskelser og gode vendinger på hver side.

Og jeg er ikke alene om å like det jeg leser. Terningen ble trillet til høye sifre hos de aller fleste anmelderne, prisdrysset ville ingen ende ta (Brageprisen 2007, Kritikarprisen 2008, Sultprisen 2008, EUs litteraturpris 2009 og en nominasjon til Nordisk Råds Litteraturpris) og leserne var også over seg av begeistring. Et Google-søk gir deg et blikk på anmeldelsene i dagspressen. Boka er også hyppig omtalt hos mine medbloggere.

Hvis du blir bare litt nysgjerrig på boka anbefaler jeg at du leser den. Den vil ikke skuffe, det er jeg så eplekjekt sikker på at jeg er villig til å garantere det.

Er du såpass ivrig at du vil kjøpe den med en gang, sier du? Alle norske bokhandlere har denne stående i hyllene sine, og det er i tillegg stor sannsynlighet for at den ligger på det best plasserte torvet av bøker også. Og om du heller velger netthandel, vel da kan du bestille den hos Capris.no i pocket for kr. 130,- eller i diverse lydbokutgaver. Og med det samme du er der kan du jo bestille Innsirkling 2 som nettopp har kommet. Jeg skal begynne nå. Gleder meg stort. Tre nye brevskrivere venter.

Tillers bøker blir utgitt på Aschehoug & Co. På deres sider kan du lese litt om hans tidligere romaner også, begge definitivt verdt å lese. Debuten Skråninga var jeg i tillegg så heldig å få se dramatisert på Det Norske Teatret. Dere kan jo gjette om jeg har tenkt å få med meg når de våren 2011 skal sette opp Innsirkling

Forresten. Carl Frode Tillers egne nettsider finner du her.

Related Posts with Thumbnails