Blodläge – Johan Theorin

Våren har kommet til Öland og med den begynner sommergjestene å klargjøre sine hus og hytter. Gerlof Davidsson velger å flytte fra Marnäshemmet og tilbake til hytta som han og Ella hadde hatt sammen, og som hans døtre med familier nå bruker som sommerbolig. Gerlof begynner å kjenne på at døden nærmer seg, og vil ut av institusjonen som stadig gir ham denne påminnelsen. Og det er her ute ved alvaret at historien i Blodläge begynner. Det vil si begynner med slutten:

VALPURGISNACHT

Per Mörners vänsterhand var sönderbränd, hans revben var brutna och blicken blöt och suddig, men känseln i hans kropp fanns fortfarande kvar. Han kände bensinen som hälldes över honom, kände hur ljummen den var. Jämfört med den kalla kvällsluften var vätskan nästan varm, och den sved och brände när den rann ner i hans hår och in i de blödande såren i hans ansikte.

Det kluckade lugnt och rytmiskt från den höjda bensindunken. Sedan slutade det klucka, och den tomma dunken kastades åt sidan på kalkstenshällen.

 

Dette er altså de første to avsnittene i boken, og dette er kanskje den beste innledningen Theorin har skrevet så langt. Rett inn i historien og man blir fanget i intesiteten og de malende beskrivelsene av lukt, farge, lys, temperatur og følelser.

Bokens bakside røper følgende:

Våren har kommit till Öland. Vid kanten av det övergivna stenbrottet i byn Stenvik har två enorma lyxhus byggts under vintern. I skuggan av dem hukar stenhuggarnas vindpinade baracker.

I påsktid, när snön smält, flyttar nya invånare till stenkusten. En av dem är Per Mörner, som ärvt en gammal stenhuggarstuga och hoppas få vara ifred för sin hjärtlösa far. En annan är Vendela Larsson, uppvuxen på ön och tillbaka som vuxen med en enda önskan: att få möta älvorna på alvaret igen och be om deras hjälp. Här finns också den gamle skutkaptenen Gerlof Davidsson som återvänt till barndomsbyn för att njuta av vårsolen, kanske för sista gången.

Allt Gerlof vet om sina nya grannar är att de har byggt sina hus mellan trollen som sägs bo nere i stenbrottet och älvorna som dansar ute på alvaret. Gränslinjen mellan dem går vid det röda stråket i kalkstensklippan, blodläget, och det har alltid fört olycka med sig.

Mange historier svirrer rundt i boka. Hva er det med Per, som til stadighet prioriterer sin usympatiske og kyniske far fremfor sin dødssyke datter. Og Vendela – har hun virkelig kontakt med alvene, eller er det en virkelighetsflukt fra et trøblete samliv – god hjulpet av pillecocktail?

Som tidligere bøker er heller ikke denne en ren kriminalroman. Den er en miks mellom krim, relasjonsfortelling og naturmytisk fortelling.

Og språket! Som alltid lavmælt og vart fra Theorin, noe som står i skarp kontrast til bokas innhold – bl.a. pornoindustri, mordbrann, dødssyke barn og kamp mellom troll og alver.

For den som eventuelt er redd for at det overnaturlige og naturmytiske tar overhånd i Theorins fortellinger, kan jeg forsikre om at det gjør det ikke. Det ligger der som en mulig forklaringsvariabel og gir historiene en touch av autensitet og nærhet som understreker sårheten og svakheten til mange av Theorins karakterer.

Jeg gleder meg allerede til sommerboka, som formodentlig skal hete Rörgast. Theorin avslører litt om innholdet her.

Boka kommer på norsk med tittelen Blodleie 10. juni i følge Gyldendal Norsk Forlag. Jeg vil anta at prisen vil ligge på kr. 379,- da de to foregående, Skumringstimen og Nattefokk, lå på henholdsvis kr. 349,- og 379,-. Svensk utgave kan i skrivende stund kjøpes hos Capris.no for kr. 160,-. Her kan du også få e-bok eller div. lydbokutgaver.

 

 

 

Teaser fra Theorins svenske utgiver:

Nattefokk – Johan Theorin

I fjor vår kom altså Theorins andre roman fra Öland på norsk, også denne gangen glimrende oversatt av Kari Bolstad. Hans første bok, høstboken Skumringstimen skrev jeg om her. Nattefokk holder seg også på Öland, denne gangen på vinterstid.

Også denne gangen vil jeg anbefale å lese et lite utdrag fra boken, funnet via Theorins hjemmeside.

Fra bokens bakside har jeg sakset dette:
Når den kraftige stormen som kalles fokk, feier inn over Öland, gjør man best i å holde seg innendørs. Fokket kommer fra nord med snø og kulde, og trekker alt med seg på sin vei.

Den tidligere fyrvokterboligen Åludden gård med sine to fyrtårn har stått tom i mange år da Katrine og Joakim Westin fra Stockholm kjøper eiendommen. Husene er bygd av tømmer fra et skip som forliste i 1846, og ryktet vil ha det til at det nordre fyret bare lyser natten før noen skal dø.

Ekteparet Westin, som har to små barn har pusset opp boliger før og er ikke det minste overtroiske. Men utpå høsten får de høre en gammel historie om at gården hver jul får besøk av de døde.

Selv opplever jeg Nattefokk som svært mye mer ubehagelig enn Skumringstimen. Kanskje er det fordi det er vel så mye en spøkelsesfortelling som en kriminalroman. Som de nær meg vet godt er jeg ikke akkurat den modigste i mørket og selv om jeg ikke tror på spøkelser er jeg sikker på at de er der når mørket kryper innpå. Forresten trenger det ikke være så mørkt, heller…

Også denne gangen er Theorins språkføring lavmælt. Det er med på å understreke følelsen av at det overnaturlige er rett utenfor vårt synsfelt, men like fullt tilstede. Sorg er også denne gangen sentralt tema og alle(?) løse tråder samles i fokket på Åludden gård på julaften.

Gerlof Davidsson spør kanskje du? Er han med? Jo da, i like stor grad som i forrige bok og gir en solid følelese av autensitet, historisk forankring og at det overnaturlige egentlig er en helt naturlig del av livet og naturen.

Anbefales? Så absolutt, og i enda større grad enn Skumringstimen. Denne er mer fullendt. Sekser på terningen fra undertegnede. Men les uansett bok én i Ölandsdvartetten først, da du. Det blir litt mer stas på den måten i forhold til karakterutvikling osv.

Også denne boken kan du kjøpe i enhver norsk bokhandel. Pocket kr. 149,- og denne finnes også i tre ulike lydbokformater (CD, MP3 og DigiBok). Her finner du alle norske utgaver hos Ark.no. Om du fortsatt er komfortabel med å lese på svensk, er det også på denne boken penger å spare (uansett format) ved å handle f.eks. hos Capris.no. Her er svensk pocket fra kr. 39,-(!).

 

 

 

 

Video med Theorin om de to første bøkene fra Öland:

 

Theorin om Ölandskvartetten:

Skumringstimen – Johan Theorin

I 2007 debuterte Johan Theorin med boken Skumtimmen og i 2008 kom denne i en utmerket norsk oversettelse ved Kari Bolstad. Ut fra forlagets beskrivelser og innsalg av boken ble jeg svært nysgjerrig på om dette var en ny hype av typen “den neste Stieg Larsson”, men som ville vise seg å være middelmådig, eller om hypen kunne vise seg å ha noe for seg.

Konklusjonen min skal jeg vente litt med i forhold til kvaliteten på verket, men jeg kan i alle fall fastslå at Johan Theorin er langt unna en ny Stieg Larsson. Heldigvis! Der hvor Larsson er kjapp, journalistisk og knapp i språket tørr Theorin være dvelende og langsom. Der Larsson skrur tempoet opp velger Theorin heller å ta det helt ned og Larssons valg av svært moderne figurer som feministen Lisbeth Salander og den svært så dyktige journalisten og magasineieren Michael Blomqvist står i sterk motsats til Theorins skip-i-flaske-produserende og pensjonerte sjøkaptein Gerlof Davidsson.

Beklager – tror allerede det skinner igjennom at jo, jeg liker Theorins bok svært, svært godt. Like greit å være ærlig på det, tenker jeg :)

En liten teaser fra boka finner du via Johan Theorins hjemmesider.

Fra bokens bakside kan vi lese følgende:
En liten gutt forsvinner sporløst på Öland en tåkete sensommerdag på begynnelsen av 1970-tallet. Familien, politiet og frivillige leter etter ham i ukevis.

Mer enn tyve år senere får guttens mor, Julia, en uventet telefon fra sin far, sjøkapteinen Gerlof Davidsson. Gerlof har fått en slitt barnesko i posten, og nå vil han at hun skal komme og hjelpe ham med å finne ut hva som skjedde da gutten forsvant. Motvillig vender hun tilbake til barndommens øy.

Først nå får hun høre om ølendingen Nils Kant, som en gang satte skrekk i folk på øya. Han forsvant lenge før Julias sønn og er for lengst død og begravet. Likevel finnes det fortsatt de som hevder at de har sett Nils Kant – at han iblant vandrer omkring i skumringstimen.

Theorin har som nevnt en dvelende stil, uten at dette går utover tempoet i historien. Likevel skal det nevnes at for den som liker urban, kjapp krim er nok ikke dette boken som bør prioriteres. Gav nemlig en god kollega anbefalingen å plukke opp boka i fjor sommer, og den ble lagt halvlest ned igjen. Dette gikk for sakte, dessverre. Her er det tilbakeblikk, mye historie og naturbeskrivelser. Herlig, synes jeg.

Boken er en sterk roman – om sorg og savn. Om forhold mellom foreldre og barn. Om natur, naturmystikk, myter og virkelighet i skjønn forening.

Anbefalingen av boken er varm. Tidvis leser jeg boken som en vanlig roman, tidvis som en bit-for-bit-thriller og tidvis som en straight kriminalroman. Derfor har forlaget rett i å merke boken med “Krim”, men det burde stått så uendelig mye mer.

Boka ble lest så snart den kom og jeg gledet meg som et barn til neste bok som skulle komme våren 2009 (se neste bloggpost).

Kjøpe boken kan du gjøre i enhver norsk bokhandel. Pocket kr. 129,- og den finnes også i tre ulike lydbokformater (CD, MP3 og DigiBok). Her finner du alle norske utgaver hos Ark.no. Om du er komfortabel med å lese på svensk, er det penger å spare (uansett format) ved å handle boken f.eks. hos Capris.no. Her er svensk pocket fra kr. 39,-(!).

 

 

 

Noen lenker:

Johan Theorins hjemmeside
Gyldendal Norsk Forlag (forfatterens norske forlag)
Wahlström & Widstrand (forfatterens svenske forlag)