onsdag 8. september 2010

Wow! Dette er imponerende godt skrevet, Langeland.

Henrik H. Langeland må kunne sies å ha fått sitt definitive litterære gjennombrudd med romanen Wonderboy i 2003, i alle fall om man dømmer etter kommersiell suksess. Boka tronet på boktoppen sommeren 2003. “Alle” leste den. Boka handler om Christian von der Hall, økonomen som planlegger et gedigent finansraid, og det er kun en stor utfordring; han trenger 1 milliard kroner. Vi befinner oss i midt i en jetsetverden i mediebransjen hvor fler enn én anmelder og journalist mente at dette hadde klare likhetstrekk til Schibsted. Fantastisk spennende og svært humoristisk bok. En skikkelig page-turner.

Forventningen var derfor stor da forfatteren i 2007 kom med Francis Meyers lidenskap. Her møter vi den 53-årige litteraturprofessoren, en 26-årig studine og jakten på et tapt manuskript av Petter Dass. Må innrømme at denne ikke innfridde forventningen. Jeg opplevde boka som “pratete”, med manglende fremdrift og kjedelig historie. Dette er basert på en rask gjennomlesning av boka i 2007.

AxHJ8pik_695_Verdensmestrene Derfor var jeg avventende og med moderate forventninger da jeg fikk årets utgivelse, Verdensmestrene, i hendene. Og først som sist kan jeg si at det er bare å skru forventningene til topps, folkens. Dere vil ikke bli skuffet. For dette er bra, svært bra!

Hos forlaget kan vi lese følgende:
Året er 1982.
To skiløpere kommer tett i tett forbi Gratishaugen. Den ene rykker ut til siden. Den andre følger etter, men faller slik at den første brekker staven.
For Lars fra Gulleråsen, Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal blir livet aldri mer det samme.
Lars Meltzer bor i Hemingland, der Meltzer-slekten har holdt til gjennom generasjoner, en tradisjonsrik ansamling advokater i direkte linje tilbake til nasjonens grunnleggere og en familiekultur preget av langsiktighet, nøysomhet og nærhet til Nordmarka. Bare noen kilometer unna vokser Simone Bugge Kristoffersen opp i et radikalt nabolag der nye strømninger skaper konflikt mellom generasjonene. Sammen med sin mor og lillesøster kommer Amar Singh fra indisk Punjab til Fornebu for å gjenforenes med sin far, men Oslo og Haugerud er på ingen måte slik han hadde forestilt seg. Remi Halvorsen er arbeidersønn i en blokk på sosialdemokratiske Oppsal, der ingen ser ham som den han egentlig vil være.

Og det er akkurat dette boka handler om. Vi kommer rett inn i den intense handlingen under VM-stafetten i Holmenkollen i 1982 da Brå brekker staven. For mange har dette blitt stående som et øyeblikk man husker; hvor man var, hva man spiste, hva man hadde på seg. Så også for personene i boka, men på en enda mer direkte måte enn for de fleste av oss. Gutta vi følger er 12 år, dvs. fem år eldre enn undertegnede i 1982. Likevel kjenner jeg igjen så mye; musikk, klær, situasjoner og hendelser (er vel nesten et tegn på sykt hode når man som 7-åring var opptatt av delelinjer i nord og russertrusselen…) Her sprenges store snøfonner, hoppes i Kollen, gås på ski fra Mylla til byen, og alt er så godt beskrevet at det føles som å være med selv. Og jammen dukker ikke Thomas Alsgaard opp også :)

Langeland har et suverent grep om karakterene han skaper, fra Amar til Lars via Remi til Hauk. Fantastisk! Fortellerstemmene i boka er Lars, Amar, Simone og Remi, hvor Lars er den som vies størst plass. Vi møter også utro fedre og mødre, tyranniske fedre, oppofrende fedre, finfine onkel-, tante- og besteforeldreportretter og flotte mødre med dansekurs m.v. Her er persongalleriet så rikt og frodig at alle finner noen de kjenner – og man ler høyt mer enn én gang.

Hva handler så boka om? For meg var dette en bok om en svunnen tid som jeg nærer varme følelser for. En tid som har preget tiden vi nå er midt inne i. Og en bok om vennskap på godt og vondt, om familieforhold og om det å vokse til og være annerledes. Med fare for å gjenta meg selv: Fantastisk! Og språkføringa er så lett, leken og elegant med herlig bruk av sosiolekter.

Langeland har lovt(?) at dette er første bok av flere om disse fire. Det blir fortalt at vi skal følge disse frem til 1999. Heldigvis! For jeg vil ha mer, og det litt kjapt om jeg må be. Tror jeg skal driste meg til å utrope dette til årets bok blant de jeg har rukket å lese i år.

Utgivelsen er kommet på Tiden Norsk Forlag og er på 600 sider. Det kan nok garanteres at du finner boka i enhver bokhandel i landet, samt sikkert i diverse kiosker, SmartClub, Rimi og sannsynligvis også på Maxbo og XXL, men jeg forventer jo at du støtter opp om din lokale bokhandel. Hvis du sliter med å komme deg ut, kan du også få den rett i postkassa ved å bestille den hos Capris.no til kr. 349,- (Veiledende kr. 399,-).

Les og nyt, folkens. Les og nyt!

12 kommentarer:

  1. Hmm, interessant! Boka fikk jo nærmest slakt i både VG og Dagbladet... Den ble jo til og med kalt for KALKUN... Men jeg vet jo at man slett ikke skal høre på anmelderne alltid:) Tror jeg må lese denne om litt tid!

    SvarSlett
  2. Du verden. Det må jeg si er en forskjell, ja. Kan nesten ikke skjønne vi har lest samme bok :) Dvs. Dagbladet (http://www.dagbladet.no/2010/09/08/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/13291943/) fremstår noe mer nyansert enn VG (http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10044762) som skriver tabloid og kort om boka.

    Dagsavisen er mer enig med meg: http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article506867.ece
    Og etter hva jeg minnes var også Aftenposten i samme gate i papirutgaven på søndag.

    Blir spennende å høre hva øvrige lesere synes :)

    SvarSlett
  3. Blogganmeldelser er et velkomment korrektiv til avisene. Ingen har jo rett, ingen sitter på fasit. Men derfor liker jeg fremveksten av blogger som din.

    SvarSlett
  4. Jeg er spent på denne ja...var så fascinert av "Francis" jeg og den geniale måten den var konstruert på og det språklige nivået på den...håper denne blir på "samme høyde"

    SvarSlett
  5. Tom: Enig i dine refleksjoner. Den eneste generaliseringen jeg tør gjøre over bokleseren etter flere år som bokhandler er at ingen bokleser er en annen lik. Har hatt et vell av diskusjoner og samtaler over disken på Manglerud og Majorstuen. Helt herlig!

    Randi: Gleder meg til å høre hva du synes om boka. Etter min oppfatning er språket vel så bra som i "Francis".

    Til dere begge, Cecilie og alle øvrige som leser bloggen min. Tusen takk! Det varmer et hjerte som brenner for bøker.

    Og så en liten korreksjon: Dagens Aftenposten er like negativ som VG og DB. Må ha husket feil om søndagsutgaven...

    SvarSlett
  6. Verdensmestrene er nok ganske forskjellig fra Francis'n, men jeg synes det er interessant at Langeland kan operere på flere felter....jeg har ikke rukket å komme så langt enda, men innhold og form har rukket å fange min interesse. Jeg stusset litt i begynnelsen på de litt vesle-voksne-modne barna..men det kan vel strekkes innenfor normalen...he,he...

    SvarSlett
  7. He he... Jeg var også i stuss over de barna, men så begynte jeg med refleksjoner over egen barndom og så at disse gutta ikke var så ulike meg, gitt ;)

    SvarSlett
  8. Kjempefin bokomtale av en bok jeg skal lese uansett hva anmelderne mener! Mannen min holder på med denne nå, og jevnlig kommer det kneggende latter fra den kanten. Så jeg må si at jeg gleder meg! Din omtale styrker min interesse for boka!

    SvarSlett
  9. Jeg liker romanen bedre og bedre dess mer jeg leser...er kommet ca s.500 nå og mye spennende har skjedd...man lever litt med i disse familienes liv, og blir glad i disse karakterene på godt og vondt. Har strødd litt tanker i bloggen min:
    http://reading-randi.blogspot.com/2010/10/tanker-om-bok-henrik-h-langeland.html

    SvarSlett
  10. Fine tanker, Randi. Velstrødd! ;)

    SvarSlett
  11. Rose-Marie.
    Takk for gode ord. Hvordan går det med deg og Langeland? Holder mannen din fortsatt fast i boka og koser seg med den gang på gang? Riv den ut av hendene hans, for denne vil du like :)

    R

    SvarSlett
  12. For en som var ca 12 år i 1982, over gjennomsnittet skiinteressert og kjent i Nordmarka treffer denne boka blinken!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails