Lite blogging – mye litteratur

Den siste tiden har det blitt lite blogging for Bjerkestrands vedkommende. Mye annet som stjeler tid, så som dagjobben, oppussing og andre hverdagsaktiviteter. Likevel blir tiden til en viss grad fylt med litteratur. Mye blir lest, slik som Flamme forlags boksingler, lyrikk, Tillers Innsirkling 2, noveller av Tao Lin m.v. Det meste av dette skal med tid og stunder få sin svært så velfortjente omtale her på mitt hjørne av verden.

Litteraturopplevelser i fleng har det også blitt utover det rent lesemessige. En svært fin samtale med tittelen Fedrar og søner fant sted på Litteraturhuset mellom forfatterne Anne Oterholm, Christian Refsum og DNs Bjørn Gabrielsen,  Fint, lunt og flott om sin egen og den andres bok og om foreldre/barn-relasjoner m.v. Og fabelaktig ledet av Gabrielsen. Jeg skal innrømme at jeg verken har lest Oterholms eller Refsums bok, men de er nå på lista over de som skal leses. For dette var en fin opplevelse. Svært fin.

Uken etter gikk også turen til Wergelandsveien, denne gangen til samtalen mellom Carl Frode Tiller og Annette Orre. Tittel? Historia om David, selvfølgelig. For en som i disse dager lever i Tillers verden med alle historiene som sirkler inn David, var det en fryd å høre samtalen. At denne ble opplevd i kompaniskap med storebror var i tillegg en stor bonus.

Uken etter ble den litterære opplevelsen av en annen karakter. Da stod konsert på plakaten, på Riksscenen – scenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Sigrid Moldestad med musikere serverte herlige låter, fantastisk innpakket i smakfulle arrangement som fremhevet utrolige fine tekster. Tekster av Jakob Sande, Robert Burns (gjendiktet av Johannes Gjerdåker) og av Moldestad selv. At Moldestad denne kvelden i tillegg hadde invitert Gjerdåker til en samtale om tekstene og Burns, gjorde kvelden til noe utenom den jevne konsertopplevelse. Litteratur der også, altså.

Utover dette har all ledig tid gått med til å gruble over litteratur og dens vesen. Over litteraturblogger og litteraturkritikk for øvrig og disses samspill. Over de ulike kanaler, plattofrmer og media for litteratursamtale. Dette har sin naturlige sammenheng med samtalen jeg skal delta i i morgen. Mer om denne når det er unnagjort, men jeg har jo skrevet litt om det tidligere. Har gjort meg en side med notater og tanker, slik at jeg har noe å ta utgangspunkt i. Kjenner på den skrekkblandete fryden nå, men det er vel bare slik det skal være.

Som sagt, jeg skriver mer i morgen, når nerver, tanker og følelser har lagt seg i stabilt sideleie.

Bill.mrk. Innspill søkes

Kjære bokvenner.

Jeg er en bokblogger. En som liker å formidle hva jeg leser og hva jeg liker ved det jeg leser. En som leser mye, mye forskjellig og som gjerne vil at andre også leser. Mye.

Dette er hva jeg er, i hvert fall i blogghjørnet mitt. Selv om jeg ofte er frustrert over at jeg får lest for lite, leser jeg nok vesentlig mer enn de fleste jeg omgås til daglig. Så jo, store deler av min fritid går med til å lese bøker, blogge om bøker, lese om bøker, surfe på nettbutikker med bøker, gå i bokhandel eller sitte på kafé, buss eller trikk og forsøke å finne ut hvilke bøker mine omgivelser er opptatt av.

På denne bloggen kaster jeg ut mine tanker om bøkene, ikke alltid like gjennomtenkt, men som et slags eget barometer på bokfronten. Hva liker jeg og hvorfor. Og kanskje det kan inspirere noen til å lese nettopp disse bøkene og også gi meg en tilbakemelding om hva de synes. Eller enda bedre; komme med anbefalinger tilbake. Derfor har jeg ikke lyst til å definere bloggingen min som litteraturkritikk. Eller kanskje jeg skal si at det jeg skriver definitivt ikke er litteraturkritikk. I alle fall ikke i den form den fremkommer i i dagspressen. Jeg følger få eller ingen av formkravene listet opp i Wandrups anmelderskole. Svært lite av det jeg blogger om henges på litteraturhistoriske knagger. Dette er rett og slett gladblogging. Jeg ser ingen grunn til å bruke verken din eller min tid til å skrive om bøker jeg ikke liker. Men diskutere bøker gjør jeg gjerne, både de jeg liker og de som ikke havner øverst på rangstigen. Dette gjør jeg da gjerne på f.eks. bokelskere.no.

Årsaken til at jeg søker innspill, eller hjelp om du vil, er følgende:

For noen tid tilbake fikk jeg en henvendelse fra Den norske Forfatterforenings leder, hvor hun spør om jeg kan tenke meg å delta i en samtale under foreningens medlemsmøte i november. Samtalen skal dreie seg om litteraturkritikk i den offentlige samtalen, eller noe mer utfyllende (hentet fra foreningens invitasjon til medlemmene):

Forfattere og kritikere klager over at dagspressen ikke tar litteraturkritikken seriøst, og at avisene ikke ønsker seg annet enn korte forbrukerveiledninger. Men følger forfatterne og kritikerne med i timen? Er det litterære feltet i ferd med å endre seg radikalt uten at forfatterne forstår hva som skjer?

Eplekjekk som jeg er svarte jeg etter noe betenkningstid ja til forespørselen. Så nå skal jeg altså sitte i panel med kulturredaktør i Dagbladet, Jo Randen, bokredaktør i Klassekampen, Karin Haugen og en av norges mest leste bloggere Ida Jackson. Hvorfor jeg ble spurt blant alle de eminente bokbloggere som finnes der ute står for meg som et under, men det kan selvfølgelig ha med min bokhandlerbakgrunn å gjøre. Noe vet jeg jo om hva en anmeldelse kan gjøre med en bok i omsetningsforstand. Videre vet jeg noe om hva blogger, bokelskere.no, Facebook, Twitter etc. bidrar med i diskusjonen om litteratur generelt og enkeltbøker spesielt.

Derfor. Hva er dine synspunkt på dette? Er bloggene en viktig tilvekst til litteraturkritikken? Er det andre forum som gjelder? Send meg dine tanker, så snakker jeg for flere av oss om et par uker. Og så trenger jeg kanskje ikke grue meg så mye.

Takk!

Mvh. Bjerkestrand

PS. Jeg lover å skrive en liten melding om hvordan samtalen forløp.

Hvorfor jeg bokblogger

Flere har spurt meg om hvorfor jeg blogger om bøker – og  nesten utelukkende om bøker jeg liker. Vel, noen svar har jeg vel.

Hvorfor blogger jeg om bøker?
I 1999 begynte jeg som deltidsmedarbeider ved Viul Bok Papir Manglerud AS på Manglerud senter. Jeg var heldig og fikk økt ansvar og frihet av eieren av forretningen, samt at han anbefalte meg inn i posisjonen som daglig leder da forretningen ble solgt til Ark Bokhandel i 2004. Ark Manglerud drev jeg i drøyt to år, delvis parallelt med Ark Metro, og i 2006 ble jeg daglig leder for Ark Majorstuen. Alle disse butikkene hadde følgende kjennetegn: Fantastiske medarbeidere med stor bokkompetanse og høy arbeidsmoral, svært hyggelige kunder med strålende bokinteresse og en bokhandelkjede med stor raushet for ansattes initiativ og egenart. Alle disse komponentene førte til at jeg fikk slå meg løs i dialog med andre bokelskere og anbefalte bøker i øst og vest. Ofte med stort hell, men på langt nær alltid. Selv dette godtok kundene, da de forsto at de hadde med en bokentusiast å gjøre. Og selvfølgelig kan vi ikke alle like det samme og heller ikke kan man treffe med enhver anbefaling. Selv etter at jeg begynte på Arks kjedekontor som kategoriansvarlig fikk jeg anledning til å jobbe tett på bøker og også anbefale til kollegaer, samt at jeg var med på å gjøre utvalget av kjedens satsningstitler. Likevel begynte savnet etter å anbefale bøker til de som måtte være interesserte å melde seg. Og savnet ble enda større da jeg for ca. 2 år siden forlot bokbransjen. Og det er altså forklaringen på hvorfor.

Og hvorfor blogger jeg i all hovedsak om bøker jeg liker?
Jeg er en bokelsker, og bruker bloggmediet til å anbefale bøker. Men jeg lover også å gi dere klar beskjed om det er bøker jeg har lest og som jeg ikke anbefaler.

God boklesing, folkens, og takk for at dere tar dere bryet å lese det jeg skriver.

For den som ønsker ytterligere bokanbefalinger kan jeg anbefale dere å kikke innom bloggene jeg selv følger (se i venstre kolonne), samt å opprette dere selv som brukere på bokelskere.no. Her ser dere min profil.