fredag 30. juli 2010

Paganinikontraktet – Lars Kepler

Bilde hentet fra www.albertbonniersforlag.se

En stor fritidsbåt blir funnet drivende i Stockholms skjærgård. I båten blir ei ung jente funnet død, sittende sittende i sengen. Eller, hvorfor skriver jeg om hvordan boka begynner? Kan du ikke heller lese de første sidene av boka her?

Tidligere har jeg skrevet om Hypnotisören av samme forfatter, eller egentlig forfattere. Lars Kepler er nemlig et pseudonym for forfatterekteparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. Boka er utgitt på Albert Bonniers Förlag i Sverige, og til høsten skal den (i følge Bokdama) komme på norske CappelenDamm.

Hvis du tok deg tid til å lese utdraget, har du forstått at her dreier det seg om idealister i kamp mot våpenprodusenter – og selvfølgelig mord – i stor skala. Som i Hypnotisören er det Kriminalkommissarie Joona Linna som har saken, og også nå ser han sammenhenger ingen andre ser. Hadde det ikke vært for ham ville den unge jentas dødsfall blitt avskrevet som en ulykke og Generaldirektør Palmcronas selvmord ville utelukkende blitt betraktet som nettopp det. Dette er opptakten til en jakt på en leiemorder, på liv og død. Superspennende.

Om jeg likte Hypnotisøren godt, liker jeg nok denne boka enda bedre. Kepler har fått enda mer grep om krimsjangeren og her er det svært få dødpunkt.

Boka er skrevet i et svært lett språk, noe som sammen med den drivende handlingen gjør at du rives videre fra side til side i et forrykende tempo. Dette er en page turner i uttrykkets aller beste forstand. Undertegnede brukte ca. to ettermiddager på de knapt 570 sidene. Dette bør kunne bli en av høstens aller største selgere på krimfronten.

Og dere, det er faktisk svært så greit å lese på grannefolkets språk, så hvorfor ikke kaste seg ut i det og kjøpe boka i dag hos capris.no. Kun kr. 158,- innbundet og kr. 147,- for e-bok. Det lar seg høre.

torsdag 29. juli 2010

Hvorfor jeg bokblogger

Flere har spurt meg om hvorfor jeg blogger om bøker – og  nesten utelukkende om bøker jeg liker. Vel, noen svar har jeg vel.

Hvorfor blogger jeg om bøker?
I 1999 begynte jeg som deltidsmedarbeider ved Viul Bok Papir Manglerud AS på Manglerud senter. Jeg var heldig og fikk økt ansvar og frihet av eieren av forretningen, samt at han anbefalte meg inn i posisjonen som daglig leder da forretningen ble solgt til Ark Bokhandel i 2004. Ark Manglerud drev jeg i drøyt to år, delvis parallelt med Ark Metro, og i 2006 ble jeg daglig leder for Ark Majorstuen. Alle disse butikkene hadde følgende kjennetegn: Fantastiske medarbeidere med stor bokkompetanse og høy arbeidsmoral, svært hyggelige kunder med strålende bokinteresse og en bokhandelkjede med stor raushet for ansattes initiativ og egenart. Alle disse komponentene førte til at jeg fikk slå meg løs i dialog med andre bokelskere og anbefalte bøker i øst og vest. Ofte med stort hell, men på langt nær alltid. Selv dette godtok kundene, da de forsto at de hadde med en bokentusiast å gjøre. Og selvfølgelig kan vi ikke alle like det samme og heller ikke kan man treffe med enhver anbefaling. Selv etter at jeg begynte på Arks kjedekontor som kategoriansvarlig fikk jeg anledning til å jobbe tett på bøker og også anbefale til kollegaer, samt at jeg var med på å gjøre utvalget av kjedens satsningstitler. Likevel begynte savnet etter å anbefale bøker til de som måtte være interesserte å melde seg. Og savnet ble enda større da jeg for ca. 2 år siden forlot bokbransjen. Og det er altså forklaringen på hvorfor.

Og hvorfor blogger jeg i all hovedsak om bøker jeg liker?
Jeg er en bokelsker, og bruker bloggmediet til å anbefale bøker. Men jeg lover også å gi dere klar beskjed om det er bøker jeg har lest og som jeg ikke anbefaler.

God boklesing, folkens, og takk for at dere tar dere bryet å lese det jeg skriver.

For den som ønsker ytterligere bokanbefalinger kan jeg anbefale dere å kikke innom bloggene jeg selv følger (se i venstre kolonne), samt å opprette dere selv som brukere på bokelskere.no. Her ser dere min profil.

onsdag 28. juli 2010

Nå har jeg også lest den…

Bilde hentet fra www.penguin.co.uk …og du verden for en bok. Boka jeg tenker på er A Confederacy of Dunces (Tåpenes sammensvergelse) av John Kennedy Toole.Toole selv fikk aldri oppleve at boka ble utgitt, da han tok sit liv, drøyt 31 år gammel 6. mars 1969. Boka ble første gang utgitt i 1980 etter iherdig innsats fra hans mor, og i 1981 fikk boka Pulitzerprisen, hvilket er første gang prisen ble utdelt posthumt.

 

Bilde hentet fra http://www.tiden.no/

Som sagt døde Toole for egen hånd i 1969. Han var i gang med en doktorgrad i engelsk da han ble innkalt til militærtjeneste. Etter endt tjeneste hadde han diverse småjobber og skrev ved siden av. Hans manus ble stadig refusert og dette i kombinasjon med tett omgang med alkohol og helseproblemer kan se ut til å ha blitt for mye for ham. Heldigvis kjempet hans mor videre for å få manuset utgitt og ble til slutt kronet med hell.

John Kennedy Toole
(17.12.1937 - 06.03.1969)

Bokas hovedperson er Ignatius J. Reilly, en misantrop knapt uten like i litteraturen. Ignatius er “hyperlærd”, smellfeit og arbeidsløs mann som bor hjemme hos sin mor i New Orleans. Han fordriver tiden med å se alt som går på kino, trash-tv og kritisere og forbanne sin egen samtid. Etter en serie uheldige hendelser i byen sammen med sin mor, blir han tvunget ut i arbeislivet. Det er gjennom dette vi følger Ignatius; hvordan han klarer å prege dagene til de aller fleste i sin omkrets i både positiv og negativ forstand.

Det er vanskelig å beskrive boka og dens innhold, for den handler jo egentlig ikke om noen ting (som også ble brukt som avslagsargument overfor Toole selv). Likevel sitter man igjen med en følelse av å vite noe mer om menneskenaturen etter å ha lest boka. I tillegg til å ha ledd høyt flere ganger. For dette er morsomt, svært morsomt. Forviklingene, tablåene og relasjonene er ubetalelige. Hele persongalleriet er kostelig, eller hva sies om en aspirerende eksotisk danserinne som øver inn et nummer med sin tamme papegøye, nakenposerende bareier, undercover politimann jobbende på offentlig toalett, tilnærmet dement kontoransatt m.v. Ubetalelig.

Norsk pocketutgave. Bilde hentet fra www.tiden.noSom dere skjønner – jeg anbefaler boka svært varmt. Men vær forberedt på lange, tilnærmet uforståelige sider med Ignatius’ egne skriverier.

Boka er å få i flere engelskespråklige utgaver, bl.a. fra Amazon, og er også utgitt på norsk av Tiden Norsk Forlag. Boka er (etter sigende) strålende oversatt av Nils Werenskiold. Den kan du for eksempel kjøpe hos Capris (hvor du også kan kjøpe den på svensk, dansk, spansk, tysk, engelsk eller finsk).

torsdag 15. juli 2010

Trenger ikke bli så verst å ha ferie nå...


I dag kom Paganinikontraktet i posten, på lanseringsdagen. Herlig. Ferie fra i morgen, nå er det bare å glede seg.

Noen kommentarer her på hjørnet kommer selvfølgelig.

Posted by ShoZu

tirsdag 6. juli 2010

Bokby – en herlig idé og et sted å finne skatter i massevis

Den Norske Bokbyen, Fjøsen. (bilde fra bokbyen.no) Hva er en bokby? Hos Bokbyen ved Skagerrak finner vi følgende forklaring:
”Bokby - village de livres, booktown, kirjakylä - er et lite tettsted med bruktbokhandel som dominerende særpreg. Et kjennetegn ved bokbyer er at de gjerne har natur- og kulturomgivelser som er med på å gjøre dem interessante som reisemål. Et annet kjennetegn er at bokbyer gjerne er små steder som ”tiden har løpt fra”: Tidligere virksomhet er forlatt, forfallet er i ferd med å sette inn, framtidsutsiktene ser dystre ut. 
Et tredje kjennetegn er at bokbyer er små byer. Størrelsen gjør at hele byen kan gjennompreges av det samme emnet, nemlig boka som handelsvare, medium og kulturimpuls.”
Litt mer historikk kan du finne på Bokbyens egne sider her.

Utsikt frå Straumsvågs antikvariat, Den norske bokbyen i Fjærland. (Foto: Trond J. Hansen, hentet fra bokbyen.no) I Norge har vi to bokbyer: Bokbyen ved Skagerrak, Tvedestrand og Den norske bokbyen i Fjærland. Fjærland besøkte jeg for flere år siden og fant bl.a. romandebutene til Ole Paus fra 1974 (Det går en narr gjennom byen med ringlende bjeller) og Torgrim Eggen fra 1992 (Gjeld), begge i 1. utgaver. Tror jeg betalte hhv. kr. 70,- og kr. 60,- for disse. Lar seg høre, gitt.

Tvedestrand havn (bilde fra www.bokbyen-skagerak.no) Denne helgen ble det lagt inn en tur til Tvedestrand, Skandinavias største bokby. Gjorde også her noen svært gode kjøp. Hos Locus bokhus fant følgende bøker veien til mine armer:

  • Aleksander Solsjenitsyn – GULag-arkipelet 1-2. (Pocket 82-10-00967-2, Tiden, 1974). Kr. 60,-
  • Agatha Christie – Ten Little Niggers. (Pocket 1256. Penguin, 1958). Kr. 50,-
  • Maxim Gorki – Moren, to bind. (Pocket 82-7094-151-4 & 82-7094-152-2. Oktober, 1978). Kr. 80,-

Forøvrig kan Locus bokhus anbefales av flere årsaker. Bra utvalg, god kategorisering og alfabetisering, fine priser og en fabelaktig god Toscakake! Må prøves.

Hos Nynorsk Antikvariat var jeg egentlig på utkikk etter Saabye Christensens debutbok Historien om Gly. Denne var dessverre ikke å oppdrive. Likevel skjønte eier av antikvariatet at hos denne kunden er kjøpeviljen stor, så en anbefaling av Dag Solstads Spiraler Svingstol utgitt i Aschehougs Fonteneserie i 1980 ble fort til et kjøp. Kr. 300,-. Dette er de to første bøkene til Solstad, hhv. utgitt i 1965 og 1967, begge novellesamlinger. Boka er i strålende godt skikk og det oppleves som et røverkjøp.

Skatter funnet i Bokbyen ved Skagerrak

Inne i Nynorsk Antikvariat. Bilde hentet fra deres side på Facebook.com Nynorsk antikvariat er virkelig verdt et besøk. Tre etasjer med bøker. Imponerende kategorisering. Bra alfabetisert. Strålende service. Kort sagt – et mønsterantikvariat!

Begge de norske bokbyene bør være obligatoriske feriemål for boklesere. For mer informasjon se følgende nettsteder:

Den norske bokbyen i Fjærland
Bokbyen ved Skagerrak, Tvedestrand

Skal du ut av landet, finner du oversikt over øvrige bokbyer her.

Mange norske antikvariater har mulighet for netthandel, via antikvariat.net. Bokbyen ved Skagerrak har også sin egen nettbutikk hvor mange av utsalgsstedene har lagt ut sine samlinger. Det samme har Den norske bokbyen i Fjærland.

Dessverre har begge mine bokbybesøk vært av kun noen timers varighet. Neste gang skal jeg sette av minst en hel dag. Det anbefaler jeg dere også å gjøre.

Bokdama: Noe å virkelig glede seg til....

Anbefaler dere å lese denne bloggposten, samt bloggen forøvrig. Mye fint her. Kan foreløpig ikke si noe om Folletts siste, men basert på det hun her skriver kan jeg nok trygt anbefale den. I tillegg til Folletts "Stormenes tid" og "I all evighet".

Related Posts with Thumbnails