tirsdag 17. august 2010

Det Fördolda – Hjorth & Rosenfeldt

13028293_O_1 Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt har fartstid fra svensk fjernsynsbransje både som programleder, manusforfattere, underholdningssjef m.v. og er således nokså kjente navn i Sverige. Forlaget, Nordstedts, sier på sine sider at boken Det Fördolda dette er “årets största svenska deckardebut.” Med et slikt “innsalg” blir forventningen og bedømningen deretter også.

Boken begynner fra en gjerningsmanns perspektiv. “Mannen som inte var en mördare gikk tillbaka till sin bil”. Dette gir et godt og spennende anslag. Mannen dumper et lik i et tjern og kjører av gårde. Ettermiddagen etter dette ringer Lena Eriksson til Västeråspolitiet angående sønnen Roger på seksten år som ikke har vært å se siden kvelden før. Først etter noen dager etter forsvinningen tar politiet, ved Poliskommisarie Thomas Haraldsson tak i saken. Venner, kjæreste m.v. intervjues, hele tiden med det bakteppe at dette er en vanlig ungdom som kanskje har stukket til Stockholm eller liknende. Da Hanser, Haraldssons overordnede, får nyss i at forsvinningen er så lavt prioritert og dårlig håndtert beordrer hun større søk etter gutten.

Parallelt med dette blir vi bedre kjent med Sebastian Bergman. Sebastian Bergman har tidligere virket som psykolog og profilerer for Rikskrim i Sverige. Etter å ha mistet kone og datter i tsunamien, hvor datteren gled ut av hendene hans og ut i bølgene, trakk han seg tilbake og har stort sett levd av livsforsikringen etter kona. Han har også gått tilbake til gamle vaner, som i hovedsak går på å forføre nye damer hele tiden, og hvor jakten og selve forføringen er mer spennende enn akten. Han er, etter denne leserens oppfatning, en svært usympatisk person. Tsunamien og tapet hjemsøker ham i stadige drømmer, noe som gjør ham litt mer spiselig. Bergman, som er fra Västerås, hadde også et svært vanskelig forhold til sine foreldre, for ikke å si ikke-eksisterende forhold til foreldrene. Moren er nå død, og han må dit for å rydde boet og selge huset.

Haraldsson bruker bl.a. speidere i søket etter Roger Eriksson, og det er selvfølgelig et slikt team som gjør det makabre funnet. Haraldsson er, når funnet gjøres, hjemme og forsøker å gjøre sin kone gravid, og kommer med tåpelige unnskyldninger for at han ikke var tilstede. Et allerede anstrengt forhold til Hanser blir enda verre. Rikskrim blir tatt inn i saken, da mange feil og unnlatelser allerede er gjort fra Västeråspolitiets side. Fra Rikskrim kommer Torkel (sjef), Vanja, Billy og Ursula. Det viser seg at liket er påført utallige knivstikk mot hjerte og lunger, samt at hjertet er fjernet fra kroppen.

Avhør med de få som stod Roger Eriksson nær blir gjort på nytt av Rikskrim, deriblant hans kjæreste Lisa, mamma Lena, tidligere og nåværende venner m.v. Alle tegner et bilde av Roger som forsiktig, tidligere mobbeoffer  og en gutt uten mange sterke karakteristika. Men det er tydelig at noe holdes tilbake, spesielt fra Lisas side.

Dette er opptakten til en storstilt jakt på en voldsom og hensysløs morder i Västerås, og mer enn det av handlingen vil jeg ikke røpe her.

Anslaget, første kapittel, slo an en god tone. Jeg ble sugd inn i en dyster stemning, hvor gjerningsmannens kjølige observasjon av sine egne handlinger fikk meg til å grøsse. Og så stoppet det opp en god stund. De første ca 70 sidene etter dette ble en nokså lang transportetappe for undertegnede, og jeg var i ferd med å legge fra meg boka. Det var preget av lavt tempo, mye interne stridigheter i politiet, samt mye mer eller mindre tråkig bakgrunnsstoff og saksirrelevant informasjon om Sebastian Bergmans liv og levnet.

Heldigvis la jeg ikke fra meg boken. Fra Leonard Lundin blir pågrepet, og Sebastian tvinger seg inn i etterforskningsteamet, går tempoet opp og “suget” i fortellingen er tilbake. Selve teamet blir interessant all den tid Sebastian er i ferd med å virke som opprivende faktor for alle - og etterforskningens mange blind- og sidegater er godt og troverdig beskrevet. Dette gjør også at sidegatene, Sebastians salg av morens hus, jakt på mulig sønn/datter og resten av teamets personlige utfordringer vokser i spenning.

Med mange aktuelle gjerningsmenn, hvor flere av de kan være troverdige alternativer, en innfløkt materie og en morder/opprydningsmann som har et kjølig, distansert forhold til egne gjerninger, noe som gjør ham til en vanskelig nøtt å knekke, er dette en bok som holder på leserens interesse til siste slutt. Dette til tross for en litt lang introduksjon.

Jeg opplever Bergman som en noe mer interessant hovedperson enn i mye annen krim. Også her en trøblete personlighet og vanskeligheter med relasjoner - som hos svært mange i kriminallitteraturen - men hos Bergman finner vi en som er så dysfunksjonell på relasjonsfronten at nye og interessante situasjoner oppstår i gruppene rundt ham. Mest nærliggende tror jeg det er å sammenlikne ham med psykologen og profilereren Fitz fra tv-serien Cracker, spilt av Robbie Coltrane. Mye samme utgangspunkt i løsning av sakene, men enda mer dysfunksjonell på privaten. Bra!

I retrospekt ser jeg at introduksjonspartiet var nødvendig for å gi alle karakterer en historie og identitet, men jeg er litt usikker på hvor mange lesere som er med videre. Dette er tenkt som første bok i en serie om Sebastian Bergman, og jeg ble såpass interessert i personene i boka, selv den uspiselige Bergman, at jeg godt kunne tenke meg å lese flere bøker om ham. I så måte har dette som bok én i en serie en god funksjon.

På bakgrunn av dette tror jeg boken/serien kan appellere til en bred leser gruppe, både den tradisjonelle krimgåteleseren og den mer actionsøkende leseren. Med et lite forbehold om de første åtti sidene, vil jeg stå for å anbefale denne boken.

Boka kan bestilles på capris.no, innbundet kr. 165,- eller f.eks. som e-bok til kr. 148,-. Det lar seg høre.

søndag 8. august 2010

Den hemmelige talen – Tom Rob Smith

I 2008 ble Smiths debutbok, Barn 44, utgitt på norsk. Der møtte vi for første gang den tidligere MGB-offiseren Leo Demidov hvor han etterforsker drapet på en ung gutt, til tross for at systemet ikke tillater dette. Boka var velskrevet, om enn med middelmådig dialog, spennende og jeg endte opp med å like boka godt. En intens thriller, kan man trygt si.

Omslagsbilde hentet fra www.cappelendamm.no I år har Tom Rob Smiths andre bok kommet på norsk, Den hemmelige talen. Også denne gangen er det Leo Demidov og hans uavhengige drapsavdeling vi følger. Etter et kort intermesso i 1949 hvor vi møter Leo som MGB-offiser, er hele handlingen lagt til året 1956, året for Niktia Krutsjovs berømte hemmelige tale til den tjuende paritkongressen 25. februar. Denne talen er også en viktig driver for handlingen i boka. For når flere angivere blir tatt av dage på kort tid, blir Leo og hans kollega Timur kalt inn for å etterforske. Dette er starten på en lang rekke hendelser hvor det blir mer og mer tydelig at Leos involvering er like viktig som drapene som blir begått, og kanskje enda viktigere – hans familie; kona Raisa og adoptivdøtrene Zoya og Elena.

Handlingen går fra den ene dramatiske hendelsen til den andre, bl.a. i Moskva, sibirske GULager og opprøret i Ungarn på høsten samme år.

Som thriller holder boka mål i massevis, dette er intens spenning fra side til side. Likevel sitter jeg igjen med at bokas kanskje største kvalitet er analysene og beskrivelsene av diktaturet og dets vesen. Hvordan frykten for systemet og dets angivere gjennomsyrer tilværelsen. Og hvordan selv reformvennlige personer bruker systemet på verst tenkelige vis for å vinne frem.

Dette er lesing for alle oss som setter pris på en skikkelig thriller – anbefales varmt.

Og dialogene? Jo da, denne gangen sitter de mye, mye bedre enn i debuten. Bra!

Boka er foreløpig å få i innbundet utgave på norsk, utgitt på CappelenDamm og svært godt oversatt av Pål F. Breivik. Kan kjøpes i en bokhandel nær deg, selvfølgelig. Eller hos Capris.no for kr. 305,- (veil. kr. 349,-). Originalspråket er engelsk, og kan i skrivende stund f.eks. kjøpes hos amazon.co.uk i pocket for kun £ 4,21.

lørdag 7. august 2010

En sann svir å lese!

Hallgrimur Helgason. Bilde hentet fra www. hallgrimur.is Hallgrimur Helgason er en islandsk forfatter mange kjenner gjennom 101 Reykjavik, som også på fortreffelig vis er filmatisert, og/eller Islands forfatter. I 2008 kom han med boken The Hitman's Guide to House Cleaning og i mai i år (2010) ble den utgitt på CappelenDamm i en glimrende norsk oversettelse (Tore Aurstad) med tittelen Håndbok i husstell for leiemordere.

Omslagsbilde hentet fra www.cappelendamm.no Vi møter Toxic, Tomislav Bokšić, en kroatisk leiemorder i New York, byens eneste trippel six-packer. Å dra en six-pack er, med Toxics egne ord, “at seks kuler på rad fører til begravelse. Seks kuler, seks begravelser. Med gråtende enker, blomster og hele sulamitten.” Toxic har 66 vellykkete likvideringer bak seg, dvs. i alle fall 65. Den 66 likvideringen viste seg i retrospekt å være en FBI-type med bart, og ikke polakk. Derfor møter vi Toxic på vei til flyplassen på vei ut av USA under russisk idenititet, Igor Illitch. Med FBI i hælene kan sikkert den mest durkdrevne av oss bli både nervæs og paranoid. Så også med Toxic. Han ser potensielle agenter overalt på flyplassen, og rømmer inn på et toalett. Til alt hell befinner han seg på samme toalett som en prest med mye av de samme kroppslige kvalitetene som Toxic; lett overvekt, glattbarbert skalle m.v. Presten blir Toxics offer nr. 67, og han går nå inn under identiteten til tv-pastoren David Friendly med billett til Reykjavik, Island.

Selvfølgelig fører dette til komplikasjoner når vår venn ankommer Reykjavik, hvor en lokal tv-predikant og hans kone venter på ham. Toxic er nødt til å holde fasaden som Friendly, noe han gjør med vekslende hell. Den nye identiteten gjør også noe med den iskalde leiemorderen, og nye erkjennelser dukker opp i hans liv. Vi følger hans tanker om en del av sine likvideringer, hans bakgrunn fra krig på Balkan, hans forhold til kjærester m.v. samt selvfølgelig at han har tatt livet av en kirkens mann.

Helgason har i sine tidligere bøker ofte en sviende kritikk av det islandske samfunnet, ispedd en stor dose kjærlighet for hjemlandet sitt. Så også denne gangen. Boka er skrevet før det gikk skikkelig galt i islandsk økonomi, og her beskrives familier med en SUV til hvert familiemedlem, ingen fotgjengere, dyre vaner, dobbelt- og trippelarbeidende alle sammen og et samfunn som kan fremstå som et paradis for en som ham: “Ingen hær, ingen våpen, ingen drap og knapt noe politi. Bare deilige damer med stilige navn.”

Så, hva slags bok er egentlig dette? Det er en spenningsroman og det er hardkokt og rått. Samtidig er det noe med Helgasons lekenhet og beksvarte humor som gjør at dette er vesentlig mer enn bare det. Det er en bok om selverkjennelse og identitet, det er samfunnskritikk og –satire, det er… Jeg vet ikke helt… Det er… Helgason i et nøtteskall! Å ta seg selv i å holde pusten, le, gråte og riste på hodet er naturlig når man leser Helgason – og det gjorde jeg til stadighet i hans “håndbok”. Fantastisk. Må leses, folkens, denne også…

Eller kanskje det enkleste er å si seg enig med Dagsavisens bokandmelder: “En beksvart krimkomedie fra Island er ikke å forakte.

Boka kan f.eks. kjøpes hos Capris.no, hvor også øvrige titler oversatt til norsk kan kjøpes.

Related Posts with Thumbnails