En sann svir å lese!

Hallgrimur Helgason er en islandsk forfatter mange kjenner gjennom 101 Reykjavik, som også på fortreffelig vis er filmatisert, og/eller Islands forfatter. I 2008 kom han med boken The Hitman's Guide to House Cleaning og i mai i år (2010) ble den utgitt på CappelenDamm i en glimrende norsk oversettelse (Tore Aurstad) med tittelen Håndbok i husstell for leiemordere.

Vi møter Toxic, Tomislav Bokšić, en kroatisk leiemorder i New York, byens eneste trippel six-packer. Å dra en six-pack er, med Toxics egne ord, “at seks kuler på rad fører til begravelse. Seks kuler, seks begravelser. Med gråtende enker, blomster og hele sulamitten.” Toxic har 66 vellykkete likvideringer bak seg, dvs. i alle fall 65. Den 66 likvideringen viste seg i retrospekt å være en FBI-type med bart, og ikke polakk. Derfor møter vi Toxic på vei til flyplassen på vei ut av USA under russisk idenititet, Igor Illitch. Med FBI i hælene kan sikkert den mest durkdrevne av oss bli både nervæs og paranoid. Så også med Toxic. Han ser potensielle agenter overalt på flyplassen, og rømmer inn på et toalett. Til alt hell befinner han seg på samme toalett som en prest med mye av de samme kroppslige kvalitetene som Toxic; lett overvekt, glattbarbert skalle m.v. Presten blir Toxics offer nr. 67, og han går nå inn under identiteten til tv-pastoren David Friendly med billett til Reykjavik, Island.

Selvfølgelig fører dette til komplikasjoner når vår venn ankommer Reykjavik, hvor en lokal tv-predikant og hans kone venter på ham. Toxic er nødt til å holde fasaden som Friendly, noe han gjør med vekslende hell. Den nye identiteten gjør også noe med den iskalde leiemorderen, og nye erkjennelser dukker opp i hans liv. Vi følger hans tanker om en del av sine likvideringer, hans bakgrunn fra krig på Balkan, hans forhold til kjærester m.v. samt selvfølgelig at han har tatt livet av en kirkens mann.

Helgason har i sine tidligere bøker ofte en sviende kritikk av det islandske samfunnet, ispedd en stor dose kjærlighet for hjemlandet sitt. Så også denne gangen. Boka er skrevet før det gikk skikkelig galt i islandsk økonomi, og her beskrives familier med en SUV til hvert familiemedlem, ingen fotgjengere, dyre vaner, dobbelt- og trippelarbeidende alle sammen og et samfunn som kan fremstå som et paradis for en som ham: “Ingen hær, ingen våpen, ingen drap og knapt noe politi. Bare deilige damer med stilige navn.”

Så, hva slags bok er egentlig dette? Det er en spenningsroman og det er hardkokt og rått. Samtidig er det noe med Helgasons lekenhet og beksvarte humor som gjør at dette er vesentlig mer enn bare det. Det er en bok om selverkjennelse og identitet, det er samfunnskritikk og –satire, det er… Jeg vet ikke helt… Det er… Helgason i et nøtteskall! Å ta seg selv i å holde pusten, le, gråte og riste på hodet er naturlig når man leser Helgason – og det gjorde jeg til stadighet i hans “håndbok”. Fantastisk. Må leses, folkens, denne også…

Eller kanskje det enkleste er å si seg enig med Dagsavisens bokandmelder: “En beksvart krimkomedie fra Island er ikke å forakte”.

Boka kan f.eks. kjøpes hos Capris.no, hvor også øvrige titler oversatt til norsk kan kjøpes.