Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt har fartstid fra svensk fjernsynsbransje både som programleder, manusforfattere, underholdningssjef m.v. og er således nokså kjente navn i Sverige. Forlaget, Nordstedts, sier på sine sider at boken Det Fördolda dette er “årets största svenska deckardebut.” Med et slikt “innsalg” blir forventningen og bedømningen deretter også.
Boken begynner fra en gjerningsmanns perspektiv. “Mannen som inte var en mördare gikk tillbaka till sin bil”. Dette gir et godt og spennende anslag. Mannen dumper et lik i et tjern og kjører av gårde. Ettermiddagen etter dette ringer Lena Eriksson til Västeråspolitiet angående sønnen Roger på seksten år som ikke har vært å se siden kvelden før. Først etter noen dager etter forsvinningen tar politiet, ved Poliskommisarie Thomas Haraldsson tak i saken. Venner, kjæreste m.v. intervjues, hele tiden med det bakteppe at dette er en vanlig ungdom som kanskje har stukket til Stockholm eller liknende. Da Hanser, Haraldssons overordnede, får nyss i at forsvinningen er så lavt prioritert og dårlig håndtert beordrer hun større søk etter gutten.
Parallelt med dette blir vi bedre kjent med Sebastian Bergman. Sebastian Bergman har tidligere virket som psykolog og profilerer for Rikskrim i Sverige. Etter å ha mistet kone og datter i tsunamien, hvor datteren gled ut av hendene hans og ut i bølgene, trakk han seg tilbake og har stort sett levd av livsforsikringen etter kona. Han har også gått tilbake til gamle vaner, som i hovedsak går på å forføre nye damer hele tiden, og hvor jakten og selve forføringen er mer spennende enn akten. Han er, etter denne leserens oppfatning, en svært usympatisk person. Tsunamien og tapet hjemsøker ham i stadige drømmer, noe som gjør ham litt mer spiselig. Bergman, som er fra Västerås, hadde også et svært vanskelig forhold til sine foreldre, for ikke å si ikke-eksisterende forhold til foreldrene. Moren er nå død, og han må dit for å rydde boet og selge huset.
Haraldsson bruker bl.a. speidere i søket etter Roger Eriksson, og det er selvfølgelig et slikt team som gjør det makabre funnet. Haraldsson er, når funnet gjøres, hjemme og forsøker å gjøre sin kone gravid, og kommer med tåpelige unnskyldninger for at han ikke var tilstede. Et allerede anstrengt forhold til Hanser blir enda verre. Rikskrim blir tatt inn i saken, da mange feil og unnlatelser allerede er gjort fra Västeråspolitiets side. Fra Rikskrim kommer Torkel (sjef), Vanja, Billy og Ursula. Det viser seg at liket er påført utallige knivstikk mot hjerte og lunger, samt at hjertet er fjernet fra kroppen.
Avhør med de få som stod Roger Eriksson nær blir gjort på nytt av Rikskrim, deriblant hans kjæreste Lisa, mamma Lena, tidligere og nåværende venner m.v. Alle tegner et bilde av Roger som forsiktig, tidligere mobbeoffer og en gutt uten mange sterke karakteristika. Men det er tydelig at noe holdes tilbake, spesielt fra Lisas side.
Dette er opptakten til en storstilt jakt på en voldsom og hensysløs morder i Västerås, og mer enn det av handlingen vil jeg ikke røpe her.
Anslaget, første kapittel, slo an en god tone. Jeg ble sugd inn i en dyster stemning, hvor gjerningsmannens kjølige observasjon av sine egne handlinger fikk meg til å grøsse. Og så stoppet det opp en god stund. De første ca 70 sidene etter dette ble en nokså lang transportetappe for undertegnede, og jeg var i ferd med å legge fra meg boka. Det var preget av lavt tempo, mye interne stridigheter i politiet, samt mye mer eller mindre tråkig bakgrunnsstoff og saksirrelevant informasjon om Sebastian Bergmans liv og levnet.
Heldigvis la jeg ikke fra meg boken. Fra Leonard Lundin blir pågrepet, og Sebastian tvinger seg inn i etterforskningsteamet, går tempoet opp og “suget” i fortellingen er tilbake. Selve teamet blir interessant all den tid Sebastian er i ferd med å virke som opprivende faktor for alle - og etterforskningens mange blind- og sidegater er godt og troverdig beskrevet. Dette gjør også at sidegatene, Sebastians salg av morens hus, jakt på mulig sønn/datter og resten av teamets personlige utfordringer vokser i spenning.
Med mange aktuelle gjerningsmenn, hvor flere av de kan være troverdige alternativer, en innfløkt materie og en morder/opprydningsmann som har et kjølig, distansert forhold til egne gjerninger, noe som gjør ham til en vanskelig nøtt å knekke, er dette en bok som holder på leserens interesse til siste slutt. Dette til tross for en litt lang introduksjon.
Jeg opplever Bergman som en noe mer interessant hovedperson enn i mye annen krim. Også her en trøblete personlighet og vanskeligheter med relasjoner - som hos svært mange i kriminallitteraturen - men hos Bergman finner vi en som er så dysfunksjonell på relasjonsfronten at nye og interessante situasjoner oppstår i gruppene rundt ham. Mest nærliggende tror jeg det er å sammenlikne ham med psykologen og profilereren Fitz fra tv-serien Cracker, spilt av Robbie Coltrane. Mye samme utgangspunkt i løsning av sakene, men enda mer dysfunksjonell på privaten. Bra!
I retrospekt ser jeg at introduksjonspartiet var nødvendig for å gi alle karakterer en historie og identitet, men jeg er litt usikker på hvor mange lesere som er med videre. Dette er tenkt som første bok i en serie om Sebastian Bergman, og jeg ble såpass interessert i personene i boka, selv den uspiselige Bergman, at jeg godt kunne tenke meg å lese flere bøker om ham. I så måte har dette som bok én i en serie en god funksjon.
På bakgrunn av dette tror jeg boken/serien kan appellere til en bred leser gruppe, både den tradisjonelle krimgåteleseren og den mer actionsøkende leseren. Med et lite forbehold om de første åtti sidene, vil jeg stå for å anbefale denne boken.
Boka kan bestilles på capris.no, innbundet kr. 165,- eller f.eks. som e-bok til kr. 148,-. Det lar seg høre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar