De ingen savner – Eystein Hanssen

Oslopolitiet har gjennom Eystein Hanssens debut fått en ny superheltinne – Elisabeth “Elli” Sunee Rathke. Elli er halvt thai og halvt norsk, har sort belte i karate, men ikke like god skytter, egenrådig og dedikert i jobben. Med andre ord mye som ligger til rette for en typisk krim – for er ikke alle de litterære krimheltene litt annerledes?

Undertegnede har ingen forutsetning for å mene verken det ene eller det andre om hvor sannsynlig tegningen av en politietterforsker i krim er. Kan hende er Elli like nært sannheten som disse trettenpådusinet forfyllete, samlivsdestruktive etterforskerne á la Harry Hole, John Rebus o.l. Og i så måte er Rathke et forfriskende pust, da hun fremstår som svært så sunn og smart. Og med den samme uovertrufne intuisjonen som vi har funnet hos så mange litterære kriminalhelter før. Likevel får jeg en viss overnaturlig superheltfølelse der Rathke er ute og jakter kriminelle kun timer etter at hun er innlagt etter hjernerystelse m.v.

Boken innledes med at ei ung, identitetsløs jente blir funnet død, liggende naken på Gamlebyen gravlund med lukt av terpentin og med en kanyle i armen. Mye kan tyde på en overdose, men det viser seg raskt å være et drap (selvfølgelig). Dette er starten på en morderjakt som er svært så krevende – og jeg røper nok ikke for mye når jeg forteller at flere jenter etterhvert blir funnet. Det kommer tidlig for en dag at dødsfallet/-ene har lenker til et traffickingnettverk og prostitusjon med svært unge jenter, men utover det har politiet svært få spor.

En intens og livstruende jakt begynner for Elli og hennes kollegaer…

Tenkte ikke å røpe så mye mer, for den som har lyst til å lese boka selv. Og joda, boka er spennende den. Lettlest og med driv i handlingen. Likevel er det noe her som gjør at jeg ikke er superentusiastisk. Kanskje er det hennes nye kollega, Jan Nereng, som er overført fra lensmannskontoret på Dokka? Som sammenlikner narkotika med hjemmebrent? Og som gjør klønete mentale notater om at det ikke heter hore eller knarker, men prostituert og narkoman. Eller er det at dialogene kan oppleves som konstruerte og “styltete”?

Som sagt, jeg vet ikke hva det er. Men bevares, boka er spennende nok og jeg holdt pusten gjennom enkelte sider. Absolutt godkjent, Hanssen, og kanskje opptakten til det som kan bli en ny politiserie i bok-Norge. Blir fint å følge videre, tror jeg, når debuten er unnagjort og Hanssen får ryddet litt opp i språk og typer.

Boka er utgitt på Vigmostad & Bjørke, som gjør en forbilledlig satsing på norsk skjønnlitteratur. Bokas veiledende pris er kr. 349,-, men kan kjøpes til kr. 305,- fra capris.no.