Søndag er det sesongens siste konfirmasjon. Den tredje på like mange helger. Kirkelig også denne. Som fadder til konfirmanten har jeg tenkt å si noen ord. Hva er vel da bedre enn å innta en kaffe mens man lar tankene treffe papiret.
Litt sentimental blir man jo når man tenker tilbake. Og så sitter man og humrer litt også. I tillegg blir det så man reflekterer noe over sitt eget forhold til tro. For mitt vedkommende gikk nok enhver gud og jeg hver våre veier for svært mange år siden, men troen på mennesket er fortsatt inntakt. Men også denne troen får seg noen definitive skraper fra tid til annen.
Fint å skrive tale synes jeg. Det blir så man reflekterer litt over egen tilværelse, forhold til nære og kjære og livet generelt. Jeg har ingen ambisjon om - eller evner til - å holde en stor tale med visdomsord og stor filosofi, men kanskje jeg kan røre ved noen strenger hos konfirmant og øvrig familie. Kanskje hun gjennom talen får en idé om hvor stor pris alle rundt henne setter på henne.
Jeg gleder meg til søndag. Blir en fin dag, tror jeg.
Og gitaren? Blir selvfølgelig med den også.
Synes du er tidlig ute, jeg. Jeg skrev faddertale søndag morgen forrige helg :-) Gleder meg til søndag!
SvarSlett