Da jeg endelig tok igjen Abraham Trahearne, drakk han øl med en alkoholisert bulldogg ved navn Fireball Roberts i en falleferdig kneipe like utenfor Sonoma, California, og var godt i gang med å drukne en fin vårkveld.
Slik er åpningslinjene i Det siste gode kyss (The Last Good Kiss) av James Crumley, en bok som kom ut første gang i USA i 1978 og på norsk første gang i 1992. Disse linjene blir av mange (meg inkludert fra nå) ansett å være blant den hardkokte krimens beste åpningslinjer.
Å genrebestemme boken er egentlig nokså vanskelig. Til dels er det en hardkokt krim i tradisjon etter Raymond Chandler og hans like og til dels er det en roadtrip slik vi kjenner det fra Hunter S. Thompson (Fear and Loathing in Las Vegas) med det det innebærer av dop, alkohol og damer. En fellesnevner er vel uansett HARDKOKT! (Ja, det er meningen å skrive det både med store bokstaver og utropstegn).
Boka har flere hovedpersoner, men den som trer klarest frem – og som også opptrer i senere bøker av Crumley – er privatdetektiven C.W. Sughrue. Han innehar alle de kvaliteter vi ønsker oss (?) hos en litterær privatdetektiv – fri for illusjoner, alkoholisert, dopliberal og med definitivt dametekke. Hans oppdrag er i utgangspunktet å spore opp den alkoholiserte (!) forfatteren Abraham Trahearne – et oppdrag gitt ham av forfatterens ekskone. Og det er – som dere skjønner av innledningen til denne teksten – her historien begynner. Forfatteren blir funnet.
Herfra går han over til å lete etter ei dame som har vært savnet i i over ti år. Til dels leter han sammen med Trahearne, til dels alene, og alltid med en god dose desillusjon og galgenhumor.
Krimplottet er egentlig ikke det mest sentrale i boka, men heller det psykologiske spillet mellom personene i boka. Og dette går ikke utover spenningen, snarere tvert imot.
Kall det en roadmoviebok, kall det en krim – kall det hva du vil. Boka er en sann svir å lese – i selskap med formuende mødre, kåt og lekker ekskone, evig attraktiv forsvunnet dame, drankere, pornoprodusenter, barmhjertige samaritaner, Trahearne og Sughrue.
Oversettelsen til norsk av Bjørn Alex Herrman fremstår for meg som tro mot originalen og den ivaretar den rette stemningen. Bra! Dette er en bok som jeg ikke angrer på at jeg leste på norsk i stedet for engelsk, og det er bare unntaksvis jeg sitter med den følelsen.
I følge Wikipedia har Crumley to detektiver han skriver om i sitt forfatterskap, Milo Milodragovitch og nevnte C.W. Sughrue. Om disse har han sagt at: "Milo's first impulse is to help you; Sughrue's is to shoot you in the foot."
Crumley selv døde dessverre i 2008, 69 år gammel, men selv har jeg nettopp oppdaget ham, og gleder meg til å tråle igjennom resten av forfatterskapet.
Selv fant jeg boka til kr. 49,- under årets Mammutsalg. Med litt hell kan du finne den til denne prisen hos din lokale bokhandler. Eventuelt kan den bestilles, men da blir det nok til veiledende pris som er kr. 129,-. Evt. kan du bestille den hos Capris.no til kr. 112,-. For engelsk utgave er jo alltid amazon.co.uk et godt sted å begynne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar