“Dead Simple” er første bok som omhandler Detective Superintendent (DS) Roy Grace. Grace er en noe utradisjonell etterforsker, all den tid han er åpen for å bruke alle kilder til informasjon for å løse en sak, også paranormale. Utover dette har han uvanlig god innsikt i den menneskelige psyke og NLP, noe som gjør at han leser sine kilder til dels som åpne bøker.
“Dead Simple” åpner med fem kamerater i den enes utdrikningslag, Michael Harisson. Michael har alltid spilt de øvrige guttene store puss når de har vært i tilsvarende situasjoner, og nå er det “payback time”. Han blir lagt i en kiste i en grav, med whiskey, pornoblad og en walkie talkie. Og et lite luftrør. Alt er vel så langt, hvis man ser bort fra Michaels klaustrofobi. Det store skjer da de fire øvrige kameratene omkommer i en bilulykke på vei til neste pub – og ingen vet hvor Michael er.
Det virker usannsynlig på Michaels omgivelser at han skulle velge å forsvinne bare tre dager før sitt eget bryllup. Han er godt likt, skal gifte seg med en svært vakker kvinne – Ashley Harper – og er vel bemidlet. Hun kontakter DS Grace for hjelp til å finne sin forlovede. Den eneste som burde vite noe om utdrikningslaget utover de omkomne sier bemerkelsesverdig lite. På den annen side har han mye å vinne på at Michael forblir forsvunnet – mer enn noen aner. Den enes død – den andres brød. Dead Simple!
Språket i romanen er “rett fram”. Ikke noe fiksfakserier, men heller ikke mer enn greit. Persontegningene er gode – og jeg liker spesielt godt kontrastene og samarbeidet mellom DS Grace og hans gatesmarte kollega Glen Branson. Likevel er det noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på ved denne romanen som gjør at jeg ikke gir en uforbeholden “tommel opp”. Jeg opplever dette som en kriminalroman “midt på treet”, helt straight underholdning.
Om jeg kommer til å fortsette å lese om Roy Grace? Tror det – har et par bøker liggende på vent. Men først skal Theorins “Blodläge” leses. Gleder meg!
Første kapittel (på engelsk) kan leses her.
