Svært gode loppiskjøp ute i periferien i dag, gitt.

I dag gikk turen sørover i Akershus til Hellerasten skole i Oppegård. Ai ai ai...

Som bildet viser, ble det også her handlet bøker. 5 pockets, kr 25. 3xSigurd Hoel, 1xMurakami og 1xShute. Nå har jeg altså ingen unnskyldning lenger for mitt dannelseshull, nå skal Sigurd Hoel nytes i langdrag. Syndere i sommersol, Syvstjernen og Veien til verdens ende. I tillegg til A town like Alice og What I talk about when I talk about running. Jeg gleder meg til jeg kommer igang med disse.

Generelt til jeg si at bokutvalget er bredt. Svært godt utvalg av ungpike-/ungguttbøker og godt utvalg av skjønnlitteratur, men muligens litt vel mye preget av bokklubbutgaver og Det Beste... Og prisene? Strålende!

Også hjemmet forøvrig får et løft etter i dag. 4 kjøkkenstoler, et salongbord i eik, et settbord og en gammel og fin sykrakk. Alt til den nette sum av kr. 190,-. Og jammen tror jeg ikke fruen får tilfredsstilt sitt behov for skåler, fat og tekstiler også.

Med andre ord et loppemarked som går inn i historien som et av sesongens aller beste. Når 'betjeningen' i tillegg er svært så hyggelig og raus, se da får man lyst til å komme tilbake ved neste anledning.

Og nå? Nå er det auksjon...

Denne boka må du lese!

I 2003 kom det en liten roman fra Mark Haddon; Den merkelige hendelsen med hunden den natten (The Curious Incident of the Dog in the Night-time). Tittelen er et sitat fra Sir Arthur Conan Doyles novelle Silver Blaze fra 1893.

Hos forlaget finner vi følgende omtale:
Christopher er femten år og lider av en mild form for autisme. En dag finner han hunden til Mrs Shears stukket i hjel med en høygaffel og bestemmer seg for, som selveste Sherlock Holmes, å løse mysteriet. Men under den døde hunden ligger løgner og mørke følelser begravet, og Christophers søken etter synderen leder han mot hans far og hans mor, som skal ha dødd av slag, men er det virkelig slik det er?

Christopher er en intelligent fyr. Matematikk er hans sterkeste felt, og han løser matematikkgåter hans jevnaldrende bare kan drømme om. Men ansiktene rundt seg og deres utrykk, se det er en kode Christopher ikke klarer å knekke. Farger, derimot. Farger forteller Christopher mye. Og slik blir vi kjent med Christopher og hans verden. En verden som er svært ulik den de fleste av oss kjenner, men på samme tid svært så lik.

Boka er skrevet med en varme og omsorg for Christopher, og unngår derfor å sykeliggjøre hovedpersonen. Derimot sitter (i alle fall denne) leseren igjen med en usigelig respekt for Christopher – og med en følelse av å ha blitt et litt rikere menneske.

Dette er en liten perle av en bok som handler om å gjøre en komplisert tilværelse så forståelig som mulig. Om du ikke har lest den allerede – les den nå! Evt. les den en gang til – det er den verdt.

Mark Haddons hjemmeside
Haddons norske forlag, Pax
Kjøp boka hos Amazon
Kjøp boka hos Capris (den jevnt over rimeligste norske nettbokhandelen)

Panserhjerte – Jo Nesbø

Ok, nå har jeg også gjort det. Lest Jo Nesbøs Panserhjerte, altså. Det tok sin tid, gitt…

For boka er lang! 640 sider med drap, vold, interne politistridigheter, tortur, Kongo, Lyseren, Oslo, Hallingskarvet, opium, sprit og Hong Kong.

Harry Hole har jeg fulgt fra begynnelsen, og lest bøkene med stor interesse så snart de ankom butikkhyllene. Det vil si inntil nå. Etter Snømannen som jeg fant spennende, men kanskje litt vel fantasifull og actionpreget, har jeg vært litt avventende. Nå fant jeg altså Panserhjerte til kr. 120,- på Norli i begynnelsen av måneden, og da tenkte jeg at jeg har råd til å gi ham enda en sjanse. Spesielt sett i lys av at forfatteren har levert oss den superbe Rødstrupe.

Å skrive (og publisere) en vurdering av en bok som ca. 20 millioner nordmenn allerede har lest og trykket til sitt bryst er en øvelse jeg går til med skrekkblandet fryd. Derfor sier jeg det med en gang:

Panserhjerte er uhyre spennende. Og historien holder mål, bevares. Men skulle tro om ikke boken kunne vunnet enda mer på å ha hatt en noe strengere redaktør som turte å skjære ned. I flere av bokens kapitler får jeg en tomgangsfølelse – og det gjerne mens handlingen var på sitt mest intense. Snodig. Skulle tro jeg ville falle ut når forholdet far/sønn skildres, eller mens Hole har seg med en kollega, men nei, det er når spenningen er på det høyeste at jeg opplever at Nesbø drar strikken vel langt.

Noen elementer er det umulig å ta fra Nesbø. Han holder et svært godt språklig nivå. Fabelaktig muntlig når det kreves og strengt skriftlig når det er på sin plass. Og enkelte ting skrives bedre av Nesbø enn av noen andre, som her fra side 634:

“Mm. Øystein?”

“Ja.”

“Hvorfor ble du og jeg kompiser?”

“Fordi vi vokste opp ved siden av hverandre, vel.”

“Er det alt? En demografisk tilfeldighet. Ikke noe åndelig fellesskap?”

“Ikke som jeg har merka. Så vidt jeg veit hadde vi bare én ting til felles.”

“Hva da?”

“At ingen andre ville være kompiser med oss.”

Typisk Nesbø, vil jeg si. På samme måte han har gjort det i sangtekster, kåserier og noveller.

Burde du lese boken om du ikke har gjort det enda? Vel, les først de øvrige bøkene om Hole, gjerne i kronologisk rekkefølge. Etter min oppfatning er dette på langt nær Nesbøs beste bok (Rødstrupe), men heller ikke hans dårligste (Kakerlakkene). Så les den, men bli kjent med Hole først. Det gir deg også et bedre bilde (?) av hvorfor han er blitt så skakkjørt.

Kjøpe boka kan du gjøre overalt hvor bøker selges, og i skrivende stund tror jeg prisene ligger på fra kr. 149,- til kr. 399,-. Boka finnes også i lydbokutgave, lest av Helge Winther-Larsen.

Jo Nesbøs hjemmeside

Ildfluenes grav – Sterk japansk animasjon

2. mai gikk animasjonsfilmen Ildfluenes grav (火垂るの墓 Hotaru no Haka) på Nrk2, og heldigvis hadde fruen satt denne på opptak. Via diverse nettkilder (bl.a. Wikipedia) m.v. kan man lese at filmen av mange blir ansett å være en av de sterkeste antikrigsskildringen på film.

Og jeg har nå grått – og det kun etter å ha sett traileren til filmen på YouTube. Filmen så jeg for et par dager siden, og følelsen sitter fortsatt i. Dette er svært sterkt – og animasjon er et fabelaktig medium å formidle gjennom.

Jeg har ikke lyst til å si så mye om filmens innhold, men gi den en sjanse. Dette er fantastisk japansk animasjon, sterk historie og god fortellerteknikk i en og samme film. Skikkelig kinderegg der, altså…

Noe mer info kan du finne via IMDBs info nedenunder:

Released: 1988


Go to IMDb page

Information © IMDb.com

Hotaru no haka

Tsutomu Tatsumi, Yoshiko Shinohara, Rhoda Chrosite, Crispin Freeman, Amy Jones, J. Robert Spencer,

Kjøpe filmen kan du gjøre hos Amazon.co.uk eller Platekompaniet.

What to do?

Som jeg tidligere skrev, har jeg nylig gjort flere bokkupp. I tillegg til disse har jeg også funnet svært mange godbiter på loppemarked (se her og her f.eks…). Etter mange års bokhandler karriere ligger også mange bøker på vent i hylla. Et lite innblikk i en bibliofils hverdag (vakkert illustrert ved fruens fotomontasje…) får dere her. Hvilken bok skal leses først? Ai ai ai… Skikkelig dilemma der, altså.

Tro det eller ei, så har jeg allerede bestemt meg. Satte igang med Nesbøs Panserhjerte. Det går jo raskt å lese også, ren underholdning for penga.

 

Men så fikk jeg e-post i dag om at Lehanes nyeste på norsk, Et land i grålysningen (The Given Day), er på vei i posten. Da vil jeg jo gjerne kaste meg over den også. Begynner å haste med å bli ferdig med Nesbø gitt, slik at den ikke blir liggende halvlest på hylla.

Litt om Et land i grålysningen (på engelsk) finner dere på Wikipedia. Der kan dere også lese litt mer om Lehane. Og ja – det er mannen bak bl.a. Mystic River og Shutter Island, samt enkelte episoder av The Wire. Jeg gleder meg som et barn til den kommer i posten – tror dette er 680 sider som kommer til å gå unna så lett som en lek.

Boka har kommet på Versal forlag, og kan bl.a. kjøpes her hos ark.no. Engelsk utgave finner du bl.a. hos amazon.co.uk.