Knappen vi har lett etter er her - The magic button - Make Everything OK

If everything is still not OK, try checking your settings of perception of objective reality.

The magic button � Make Everything OK

En kort oppdatering om kommende leseopplevelsebeskrivelser

Jeg har vært (nokså) flinkt til å til enhver tid oppdatere profilen på Bokelskere.no underveis i lesinga. Derfor kan min profil der gi et frampeik om hvilke bøker jeg kommer til å omtale, samt kanskje litt om hva jeg synes.

Ord kommer. Masser av ord. Om bøker. Og om leseopplevelser. Lesesituasjoner. Bokmarkedet? E-bøker? Tja - her finnes meninger om mangt og mye, så vi får se hva tiden bringer.

Bilder på Flickr - men dette handler ikke om bilder

bjerkestrand's photostream on Flickr.

Lenge siden noe har skjedd her, gitt. Årsak? For mye jobb og for lite overskudd til å skrive. Lese gjør jeg hele tiden, men det å skrive om bøker på en måte som formidler, se det krever mer enn bare noen kjappe ord. Ambisjonen er å rydde i timeplanen i løpet av sommeren. Nye bøker skal nevnes. Har vel et tyvetalls titler som ligger på vent for å skrives om - ferdig lest.

I dag har jeg forresten akkurat påbegynt "Livet deluxe" av Jens Lapidus. Dette er tredje bok i hans serie "Stockholm Noir". Lovende.

Det kommer mer, folkens. Jeg lover.

Og bilder på Flickr? Vel - kun for spesielt interesserte, tror jeg. Men de ligger der. Noen bilder kan kanskje gi en indikasjon om hvorfor det skrives lite, jeg vet ikke. Døm selv.

En rystende, rå og imponerende debut

Det er dessverre svært lenge siden jeg har skrevet noe her, noe jeg beklager på det aller sterkeste. Jeg skal alltids kunne komme med noen årsaksforklaringer til dette, så som mye på jobb, oppussing osv. Men like viktig er det nok at jeg har hatt en aldri så liten lesesperre. Jeg har hørt om forfattere og skribenters skrivesperre, men her har altså lesesperren vist seg i all sin prakt. Tror Tiller med sin Innsirkling har noe av skylda, for etter at jeg leste den på nytt har jeg brukt mye tid på denne. Mange tanker og refleksjoner, samt at den boka er så bra at man nesten blir litt redd for å begynne på Innsirkling 2 eller en hvilken som helst annen bok.

Like fullt, her sitter jeg altså og skriver igjen. Og det som har reddet meg ut av lesesperren er lyrikken, som så mange ganger tidligere. Olav H. Hauge er selvfølgelig en favoritt, en som gir meg nye overraskelser og ideer hver gang jeg åpner hans samlede. Det trengs vel bare å nevne ”Din veg” og ”Mange års røynsle med pil og boge” så tror jeg dere forstår hva jeg tenker på. Videre har så ulike lyrikere som Bertrand Besigye (Og du dør så langsomt at du tror du lever), Gunvor Hofmo (Samlede dikt), Georg Johannesen (Dikt), Lars Saabye Christensen (Etter mesterskapet), Frode Grytten (Norge og andre dikt) og ikke minst Niels Fredrik Dahl (Norsholmen) hjulpet meg godt med både melankoli, humor og nye tanker.



Men det er altså ikke disse som er viktigst i denne sammenhengen. For jeg har nemlig blitt både rystet og imponert av en lyrikkdebutant. Og ikke en hvilken som helst debutant, men noe så usannsynlig (?) som en straffedømt 24-åring. En uten annen utdannelse enn livets svært så harde skole. Og det er resultatet av denne læringa som danner bakteppet når John Mangler debuterer med samlinga Isola. Isola blir best beskrevet med forfatterens egne ord:

Hva er denne boka?

Den er ting jeg har skrevet på iso.

Hva er iso?

Iso er isolasjon. Når du bryter eller
blir beskyldt for å bryte reglene i fengselet
blir du sendt til isolasjonsavdelingen
som utgjør fengselet i fengselet.

John Mangler sitter altså i fengsel, i Ringerike fengsel, men jeg vet ikke for hvilken forseelse. Det er heller ikke så interessant. Det som er interessant er at CappelenDamm har våget å utgi boka, da det kan være vanskelig med tekster som har en såpass stor risiko i seg, for dette kunne fort blitt et skikkelig magaplask. Men den gang ei. Jeg finner tekster her med stor litterær autoritet, med intensitet, med lys og mørke i seg. På samme tid. Dette er innsikt i et liv jeg ikke har vært i nærheten av. Og bare så det er sagt; John Mangler er et pseudonym.

Sjelden leser jeg en lyrikksamling jeg ikke klarer å legge fra meg underveis. Slik var det med Isola. Ikke alt her er av like høy kvalitet, men alt er intenst. Best er Mangler når han skriver om hvordan det er på Isola. Ikke like godt er det når han forsøker å kommunisere med store filosofer og lyrikere.

Mangler har, sikkert i samråd med forlaget, valgt å gi tekstene et visuelt preg av fortsatt å være skrevet rett inn i en notatbok, med bruk av ulike skrifttyper, leken språklig "koreografi" og innstikk av formelle brev og vedtak gjort rundt Mangler på innsida. Veldig bra!

Jeg håper virkelig at Mangler fortsetter å skrive - og jeg håper også at han når ut til en stor leserskare. Han bør definitivt brukes i skoleverket til analyse, samtale. Boka oser av tverrfaglighet!

Takk, John Mangler. Du har fått meg inn på lesersporet igjen.

Denne boka håper jeg du har lyst til å lese. Kos dere med en ny spennende og til dels egenartet lyrikkstemme, folkens.

Kjøpe? Bør jo kunne finnes i enhver velassortert bokhandel etter min oppfatning. Er den ikke der, kan den selvfølgelig kjøpes på nett, f.eks. hos Capris.no for kr. 200,- (veil. kr. 229,-).

Lite blogging – mye litteratur

Den siste tiden har det blitt lite blogging for Bjerkestrands vedkommende. Mye annet som stjeler tid, så som dagjobben, oppussing og andre hverdagsaktiviteter. Likevel blir tiden til en viss grad fylt med litteratur. Mye blir lest, slik som Flamme forlags boksingler, lyrikk, Tillers Innsirkling 2, noveller av Tao Lin m.v. Det meste av dette skal med tid og stunder få sin svært så velfortjente omtale her på mitt hjørne av verden.

Litteraturopplevelser i fleng har det også blitt utover det rent lesemessige. En svært fin samtale med tittelen Fedrar og søner fant sted på Litteraturhuset mellom forfatterne Anne Oterholm, Christian Refsum og DNs Bjørn Gabrielsen,  Fint, lunt og flott om sin egen og den andres bok og om foreldre/barn-relasjoner m.v. Og fabelaktig ledet av Gabrielsen. Jeg skal innrømme at jeg verken har lest Oterholms eller Refsums bok, men de er nå på lista over de som skal leses. For dette var en fin opplevelse. Svært fin.

Uken etter gikk også turen til Wergelandsveien, denne gangen til samtalen mellom Carl Frode Tiller og Annette Orre. Tittel? Historia om David, selvfølgelig. For en som i disse dager lever i Tillers verden med alle historiene som sirkler inn David, var det en fryd å høre samtalen. At denne ble opplevd i kompaniskap med storebror var i tillegg en stor bonus.

Uken etter ble den litterære opplevelsen av en annen karakter. Da stod konsert på plakaten, på Riksscenen – scenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Sigrid Moldestad med musikere serverte herlige låter, fantastisk innpakket i smakfulle arrangement som fremhevet utrolige fine tekster. Tekster av Jakob Sande, Robert Burns (gjendiktet av Johannes Gjerdåker) og av Moldestad selv. At Moldestad denne kvelden i tillegg hadde invitert Gjerdåker til en samtale om tekstene og Burns, gjorde kvelden til noe utenom den jevne konsertopplevelse. Litteratur der også, altså.

Utover dette har all ledig tid gått med til å gruble over litteratur og dens vesen. Over litteraturblogger og litteraturkritikk for øvrig og disses samspill. Over de ulike kanaler, plattofrmer og media for litteratursamtale. Dette har sin naturlige sammenheng med samtalen jeg skal delta i i morgen. Mer om denne når det er unnagjort, men jeg har jo skrevet litt om det tidligere. Har gjort meg en side med notater og tanker, slik at jeg har noe å ta utgangspunkt i. Kjenner på den skrekkblandete fryden nå, men det er vel bare slik det skal være.

Som sagt, jeg skriver mer i morgen, når nerver, tanker og følelser har lagt seg i stabilt sideleie.