Strålende novelledebut: Victor Tukmakovs siste vinter – Eivind Riise Hauge

Nok en debutant på forlaget Vigmostad & Bjørke, og hvilken debutant! Eivind Riise Hauge er i følge forlaget tretti år og har bakgrunn som student ved Skrivkunstakademiet i Hordaland.

Først som sist kan jeg vel stå frem som den novelleentusiasten jeg er. Novellene med sin stramme form, in medias res, fortettet handling og enøktslesning. Og med så ulike forfattere som Kjell Askildsen, Jan Jakob Tønseth, Johan Harstad, Miranda July, Anton Tsjekhov og Raymond Carver, som alle mestrer genren til fulle, innser man at novellen kan fylles med (minst) like mye som romanen. Forresten så lover jeg i nær fremtid å skrive en aldri så liten tekst om en eller flere av disse forfatterne, som alle på hver sitt vis har vært med på å løfte dager til å bli mer enn hverdager.

Denne gangen er det altså en debutant, Eivind Riise Hauge, med samlingen Victor Tukmakovs siste vinter som klarer å gjøre det samme som mestrene nevnt over har klart, nemlig å få meg til å sitte forbløffet tilbake over novellens kraft.

Det er ikke lystige noveller Riise Hauge har begått. Det hviler en dysterhet og et mørke over dem, selv om det finnes både lyspunkter og entusiasme hos enkeltkarakterer. Boka innledes med novellen Myrene. Denne opplevde jeg blant de svakeste i samlingen under lesning, men i ettertid er det kanskje denne jeg har grublet mest over innholdet i. Et ungt(?) par i hagen utenfor huset, med setninger som går forbi hverandre, gråtende barn, men like fullt fyllt med en distansert kjærlighet. Underlig – og tenksom. Myrene blir avløst av Hvem er det som ringer om natten, far. En sønn kommer etter lang tids fravær hjem til sin far, og finner ham i miserabel forfatning i bunnen av trappa. Når far kommer hjem fra sykehuset er det sønnen som skal ta seg av alt praktisk og organisering – av et liv han ikke kjenner og som han distanserte seg fra for svært mange år siden. Gjennom noen korte sider får vi bruddstykker av farens historie og av sønnens reaksjoner på denne. Sårt, flott og antydende.

Samlingens fjerde novelle, Søvngjengeren, er nok – sammen med tittelnovellen – den sterkeste. To kamerater med den enes kjæreste på hyttetur. To kamerater som ikke har hatt kontakt på lang tid, og årsakene kommer frem underveis i fortellingen. Finfint beskrevet om brutte bånd, begjær og menneskenaturens mange irrganger hva gjelder mellommenneskelige forhold.

Victor Tukmakovs siste vinter. Flott novelletittel om den store sjakkspilleren Victor Tukmakovs sesong i en vestlandsk sjakklubb. Hvor han får spesialoppvartning av klubbens administrator. Forholdet mellom disse to er det som preger historien. Hvordan deres felles lidenskap for sjakkens mange muligheter åpner klubbadministratorens øyne for hvor livet hans er på vei. Dette beveger ham til å ta grep som gjør at tilværelsen hans skifter retning, valg som også etter dennes oppfatning bør omfatte kona og sønnen også. Det handler om sjakk, det handler om lidenskap, svunne drømmer, nye muligheter, disiplin og refleksjon. Om skjønnheten i å finne nye retninger, nye muligheter, nye løsninger. Og intensiteteten tilbakeblikkene i Tukmakovs karriere er fortalt med er suveren. Dette er ingen spenningshistorie, men likevel holder jeg pusten.

Dessverre faller samlingen litt sammen mot slutten med Netter på jorden. Historien er lagt til Haiti(?) etter katastrofen og vi følger en hjelpearbeider/misjonær og hans gradvise forvitring og forfall, både kroppslig og moralsk. Historien er skrevet i brevs form til N, og vi gjennomlever personens sug etter mat, ferskt vann og hvordan gudstroen stadig blir satt på prøve. Helt greit fortalt, men jeg vil anbefale å legge inn en lesepause mellom forrige novelle og denne, da det ble noe skuffende. I retrospekt ser jeg vel at det hadde mer med forrige novelle å gjøre enn denne, da det er godt fortalt, men bare ikke på samme intense nivå som Victor Tukmakov.

Totalinntrykket er at dette er en svært gjennomarbeidet og velskrevet samling. Språket er elegant , stramt og lekent på samme tid, dialogene sitter som et skudd og setningene evner å fange historienes mørkhet på en fabelaktig måte. Jeg gleder meg allerede stort til videre bøker av Riise Hauge.

Dessverre tror jeg allerede kan si at boka ikke vil oppnå særlig salg utover innkjøpsordingen, og det fordi nordmenn generelt kjøper og leser svært få novellesamlinger. Av en eller annen sverger vi i hovedsak til romanene. Dette er selvfølgelig påstander som står for min regning og som kun er basert på min erfaring fra bokhandel, men uansett hvor godt jeg “solgte inn” en novellesamling til kundene, valgte de heller en middelmådig roman i stedet for en novellesamling av f.eks. en nobelprisvinner. Snodig.

Boka har en veiledende pris på kr. 299,- og bør kunne kjøpes i en bokhandel nær deg, eller via capris.no hvor de selger den til kr. 267,-.

Godkjent: Flimmer – Even Holt & Anne Holt

Først som sist kan jeg komme med følgende bekjennelse: Jeg har aldri tidligere lest en bok av Anne Holt. Det vil si – jeg begynte på en av de første bøkene hennes da den kom, tror kanskje det var Blind gudinne. Denne ble lagt vekk nokså raskt, språket funka ikke for meg, og ikke var historien umiddelbart fengende heller. Men hun må jo ha noe å by på, all den tid salgstallene er som de er, så derfor gav jeg meg i kast med boka hun har skrevet sammen med sin bror, Even Holt, Flimmer.

Umiddelbart liker jeg den grunnleggende ideen historien baserer seg på, nemlig drap utført med en av vår tids medisinske nyvinninger – hjertestarteren. At man kan programmere denne til å ta livet av et menneske på det mest finurlige vis høres for undertegnede plausibelt ut all den tid mer og mer i vår tilværelse er elektronikk- og datateknologibasert. Professor Sara Zuckermann er hjertespesialist i verdensklassen, hjemvendt til sykehuset i Bærum etter strålende karriere i Statene. Skjebnen(?) gjør at det er hun som operer inn de skjebnesvangre hjertestarterne, og det er også hun og kollega Ola Farmen som jakter på løsningen av gåten rundt hjertestarterne.

Vi følger Zuckermann og Farmen i en jakt som inkluderer investeringer i råtne lån, it-genier, et sykehus fullt av konflikter og vurderinger av samfunnsøkonomi opp mot bedriftsøkonomi i helse-Norge.

Historien er spennende nok, og Holt & Holt har laget en helt grei thriller. Mitt største ankepunkt er at de forsøker å favne så mye i en og samme historie. Her ser jeg tilløp til kritikk og refleksjon rundt hvordan sykehusøkonomien er organisert og skjøttes, her er det misunnelse og uvennskap mellom kollegaer og lav moral hos den medisinske industrien og bedriftsledere. Derfor opplever jeg at selve spenningshistorien kommer noe i skyggen for all kritikk av og bihistorier fra sykehus-Norge.

Det som gjorde at jeg i sin tid valgte bort Anne Holt helt fra min bokhylle, nemlig språket, har bedret seg noe. Fortsatt synes jeg det er noe enkelt og kanskje en smule dårlige dialoger, men det finnes definitivt de som er verre på den fronten. Så jo, dette er godkjent Holt & Holt. En helt grei spenningsroman, der altså. Eller skal man si en litt spennende sykehusroman? :)

Boka er utgitt på Piratforlaget, og har en veiledende pris på kr. 369,-. Den vil nok finnes sentralt plassert i det fleste norske bokhandler i tiden frem mot jul, og kan også kjøpes hos Capris.no for kr. 323,-.

Wow! Dette er imponerende godt skrevet, Langeland.

Henrik H. Langeland må kunne sies å ha fått sitt definitive litterære gjennombrudd med romanen Wonderboy i 2003, i alle fall om man dømmer etter kommersiell suksess. Boka tronet på boktoppen sommeren 2003. “Alle” leste den. Boka handler om Christian von der Hall, økonomen som planlegger et gedigent finansraid, og det er kun en stor utfordring; han trenger 1 milliard kroner. Vi befinner oss i midt i en jetsetverden i mediebransjen hvor fler enn én anmelder og journalist mente at dette hadde klare likhetstrekk til Schibsted. Fantastisk spennende og svært humoristisk bok. En skikkelig page-turner.

Forventningen var derfor stor da forfatteren i 2007 kom med Francis Meyers lidenskap. Her møter vi den 53-årige litteraturprofessoren, en 26-årig studine og jakten på et tapt manuskript av Petter Dass. Må innrømme at denne ikke innfridde forventningen. Jeg opplevde boka som “pratete”, med manglende fremdrift og kjedelig historie. Dette er basert på en rask gjennomlesning av boka i 2007.

Derfor var jeg avventende og med moderate forventninger da jeg fikk årets utgivelse, Verdensmestrene, i hendene. Og først som sist kan jeg si at det er bare å skru forventningene til topps, folkens. Dere vil ikke bli skuffet. For dette er bra, svært bra!

Hos forlaget kan vi lese følgende:
Året er 1982.
To skiløpere kommer tett i tett forbi Gratishaugen. Den ene rykker ut til siden. Den andre følger etter, men faller slik at den første brekker staven.
For Lars fra Gulleråsen, Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal blir livet aldri mer det samme.
Lars Meltzer bor i Hemingland, der Meltzer-slekten har holdt til gjennom generasjoner, en tradisjonsrik ansamling advokater i direkte linje tilbake til nasjonens grunnleggere og en familiekultur preget av langsiktighet, nøysomhet og nærhet til Nordmarka. Bare noen kilometer unna vokser Simone Bugge Kristoffersen opp i et radikalt nabolag der nye strømninger skaper konflikt mellom generasjonene. Sammen med sin mor og lillesøster kommer Amar Singh fra indisk Punjab til Fornebu for å gjenforenes med sin far, men Oslo og Haugerud er på ingen måte slik han hadde forestilt seg. Remi Halvorsen er arbeidersønn i en blokk på sosialdemokratiske Oppsal, der ingen ser ham som den han egentlig vil være.

Og det er akkurat dette boka handler om. Vi kommer rett inn i den intense handlingen under VM-stafetten i Holmenkollen i 1982 da Brå brekker staven. For mange har dette blitt stående som et øyeblikk man husker; hvor man var, hva man spiste, hva man hadde på seg. Så også for personene i boka, men på en enda mer direkte måte enn for de fleste av oss. Gutta vi følger er 12 år, dvs. fem år eldre enn undertegnede i 1982. Likevel kjenner jeg igjen så mye; musikk, klær, situasjoner og hendelser (er vel nesten et tegn på sykt hode når man som 7-åring var opptatt av delelinjer i nord og russertrusselen…) Her sprenges store snøfonner, hoppes i Kollen, gås på ski fra Mylla til byen, og alt er så godt beskrevet at det føles som å være med selv. Og jammen dukker ikke Thomas Alsgaard opp også :)

Langeland har et suverent grep om karakterene han skaper, fra Amar til Lars via Remi til Hauk. Fantastisk! Fortellerstemmene i boka er Lars, Amar, Simone og Remi, hvor Lars er den som vies størst plass. Vi møter også utro fedre og mødre, tyranniske fedre, oppofrende fedre, finfine onkel-, tante- og besteforeldreportretter og flotte mødre med dansekurs m.v. Her er persongalleriet så rikt og frodig at alle finner noen de kjenner – og man ler høyt mer enn én gang.

Hva handler så boka om? For meg var dette en bok om en svunnen tid som jeg nærer varme følelser for. En tid som har preget tiden vi nå er midt inne i. Og en bok om vennskap på godt og vondt, om familieforhold og om det å vokse til og være annerledes. Med fare for å gjenta meg selv: Fantastisk! Og språkføringa er så lett, leken og elegant med herlig bruk av sosiolekter.

Langeland har lovt(?) at dette er første bok av flere om disse fire. Det blir fortalt at vi skal følge disse frem til 1999. Heldigvis! For jeg vil ha mer, og det litt kjapt om jeg må be. Tror jeg skal driste meg til å utrope dette til årets bok blant de jeg har rukket å lese i år.

Utgivelsen er kommet på Tiden Norsk Forlag og er på 600 sider. Det kan nok garanteres at du finner boka i enhver bokhandel i landet, samt sikkert i diverse kiosker, SmartClub, Rimi og sannsynligvis også på Maxbo og XXL, men jeg forventer jo at du støtter opp om din lokale bokhandel. Hvis du sliter med å komme deg ut, kan du også få den rett i postkassa ved å bestille den hos Capris.no til kr. 349,- (Veiledende kr. 399,-).

Les og nyt, folkens. Les og nyt!

De ingen savner – Eystein Hanssen

Oslopolitiet har gjennom Eystein Hanssens debut fått en ny superheltinne – Elisabeth “Elli” Sunee Rathke. Elli er halvt thai og halvt norsk, har sort belte i karate, men ikke like god skytter, egenrådig og dedikert i jobben. Med andre ord mye som ligger til rette for en typisk krim – for er ikke alle de litterære krimheltene litt annerledes?

Undertegnede har ingen forutsetning for å mene verken det ene eller det andre om hvor sannsynlig tegningen av en politietterforsker i krim er. Kan hende er Elli like nært sannheten som disse trettenpådusinet forfyllete, samlivsdestruktive etterforskerne á la Harry Hole, John Rebus o.l. Og i så måte er Rathke et forfriskende pust, da hun fremstår som svært så sunn og smart. Og med den samme uovertrufne intuisjonen som vi har funnet hos så mange litterære kriminalhelter før. Likevel får jeg en viss overnaturlig superheltfølelse der Rathke er ute og jakter kriminelle kun timer etter at hun er innlagt etter hjernerystelse m.v.

Boken innledes med at ei ung, identitetsløs jente blir funnet død, liggende naken på Gamlebyen gravlund med lukt av terpentin og med en kanyle i armen. Mye kan tyde på en overdose, men det viser seg raskt å være et drap (selvfølgelig). Dette er starten på en morderjakt som er svært så krevende – og jeg røper nok ikke for mye når jeg forteller at flere jenter etterhvert blir funnet. Det kommer tidlig for en dag at dødsfallet/-ene har lenker til et traffickingnettverk og prostitusjon med svært unge jenter, men utover det har politiet svært få spor.

En intens og livstruende jakt begynner for Elli og hennes kollegaer…

Tenkte ikke å røpe så mye mer, for den som har lyst til å lese boka selv. Og joda, boka er spennende den. Lettlest og med driv i handlingen. Likevel er det noe her som gjør at jeg ikke er superentusiastisk. Kanskje er det hennes nye kollega, Jan Nereng, som er overført fra lensmannskontoret på Dokka? Som sammenlikner narkotika med hjemmebrent? Og som gjør klønete mentale notater om at det ikke heter hore eller knarker, men prostituert og narkoman. Eller er det at dialogene kan oppleves som konstruerte og “styltete”?

Som sagt, jeg vet ikke hva det er. Men bevares, boka er spennende nok og jeg holdt pusten gjennom enkelte sider. Absolutt godkjent, Hanssen, og kanskje opptakten til det som kan bli en ny politiserie i bok-Norge. Blir fint å følge videre, tror jeg, når debuten er unnagjort og Hanssen får ryddet litt opp i språk og typer.

Boka er utgitt på Vigmostad & Bjørke, som gjør en forbilledlig satsing på norsk skjønnlitteratur. Bokas veiledende pris er kr. 349,-, men kan kjøpes til kr. 305,- fra capris.no.